Summary in English: The same illustration made twice For several years illustrator Svein Nyhus has made an editorial cartoon of the «the best local footballplayers of the year» for a small newspaper in Tønsberg, Norway. This November he made a new triple caricature with details and decor in his own horror vacui style with twisted, exaggerated forms, cartoon like lines and old fashioned decor elements: 1. Detailed sketches and the finished drawing in A3 format traced with grey HB pencil using a light table; 2. Digital colouring in Photoshop. 3. The finished illustration. Because of a misunderstanding, however, Svein later had to add a fourth portrait into the drawing. So he repeated the time consuming process and made the illustration once more: 4. New tracing sketch (made reversed to more easily control balance in shapes); 5. Tracing the detailed sketch onto a A3 paper using a thick, short HB pencil and drawing gloves.6. The new illustration with photoshop colours and now four persons. Previous «Players of the year» are seen here and here.

Hver høst tegner jeg en stor karikaturtegning til Tønsbergs Blad av «årets spiller» i ulike divisjoner i distriktets lokalfotball. Her viser jeg hvordan jeg i år måtte tegne samme tegning to ganger på grunn av en uklar beskjed. Litt dumt, litt lærerikt, veldig tidkrevende. All tegning er utført med tjukk HB-blyant.

«Årets spiller 2011» – første versjon

1a. Bakgrunnsbilder og stikkord som grunnlag for tegnearbeidet.
1b. Blyantskisser og nøyaktig traceskisse (overleggingstegning) i A4-format
1c. Kopimaskinkopi av trace-skissa i A3-format (bak den ferdige tegningen) og ferdig papiroriginal (oppå), tegna av ved hjelp av lysbord.
2. Retusjering i Photoshop. Jeg skanner inn den grå blyanttegningen på A3-skanneren min og fargelegger motivet på datamaskinen. Blyantstrekene får farge ved hjelp av penselverktøyet («brush») innstilt som «soft light» (her har jeg spraya partier med brunt). Fargeflatene bak blir tegna med digital penn i et eget lag.
3.Ferdig avistegning. Blyantoriginalen er fargelagt digitalt.

Illustrasjonen gjengis som en helside i papiravisa og gis som gave til vinnerne; tegningen printes ut, rammes inn og overrekkes sammen med et gravert sølvkrus til hver spiller.

«Årets spiller 2011» – ny versjon med fire personer

Jeg sendte fornøyd over tegningen til avisa, men fikk straks beskjed om at jeg hadde fått feil opplysninger av redaksjonen. Det skulle være enda en vinner med på bildet, en tøffing fra 4. divisjon. Jeg ble derfor pent nødt til å tegne alt på nytt. Det krevde nesten to arbeidsdager ekstra, så timebetalinga og lønnsomheten ble dårlig, men oppdraget ga meg god mengdetrening. Bildene under viser detaljer fra arbeidet med den nye versjonen med fire personer:

4. Ny traceskisse (overleggingstegning). Jeg legger en kopi av den første versjonen bakfram oppå lysbordet og tegner en ny traceskisse speilvendt på grunnlag av den. Når motivet er speilvendt, blir det lettere å oppdage skeivheter og ubalanse i detaljene når jeg etterpå tegner av bildet rettvendt. (Passeren øverst ble brukt til en nesten umerkelig sirkelflate bak motivet.)
5. Jeg forstørrer traceskissa på kopimaskinen og rettvender motivet ved å legge papiret bakfram på lysbordet. Dermed kan jeg reintegne det nye bildet strek for strek over på et A3-ark. Hvis jeg tegner feil, visker jeg ut og prøver på nytt. Svake spor etter den gamle streken kan gjøre tegningen mer levende.

Legg merke til at jeg bruker tegnehansker for ikke å fette til papiret, og at jeg holder yndlingsblyanten min, en tjukk, kort, grå HB-blyant for nybegynnere, på en spesiell måte inni handa for å få den rette krafta og slengen i streken.
6.Ny avistegning med fire portretter.

I denne illustrasjonen har jeg forsøkt å kombinere et virvar av energisk aktivitet og snill dekor med vridde, brukne former og svungne linjer. De stramme, plagsomt tynne tegneseriekonturene har jeg blanda med løsere streker for å forene kluss og kontroll. Ikke noe av dette er særlig originalt; uttrykket minner om tradisjonelle vittighetstegninger, og både myldrestilen og de fleste detaljene har jeg brukt mange ganger før. Ja, de årvisse tegningene til «Årets spiller» har blitt variasjoner over et tema, en liten lek for å se hva som kan skje hvis jeg kopierer meg sjøl, driver innavl på én bildestil og ett motiv, istedenfor å eksperimentere med noe nytt. Men neste gang bør jeg kanskje gjøre tegningen rikere med mykere grånyanser, noen mørke tyngdepunkt og bredere konturer.

Arbeidet tok frustrerende lang tid, særlig å konstruere en nøyaktig overleggings-tegning og å fargelegge presist med digital penn. Samtidig var det moro å ha mulighet og råd til å sitte lenge med noe, gjøre seg ordentlig ferdig, uten ambisjon om å lage dypsindig kunst, bare et pent bilde og enkel moro.

Se også:
«Årets spiller» 2007 og 2009
«Årets spiller 2010»
Andre myldretegninger:
«Julebord» (1991, 2009)
«17. mai» (2006)
«Regnsommer» (2007)