Fra tidlig morgen til sen kveld jobber jeg med innspurten på manuskriptet til det som skal bli spenningsromanen «Nostradamus’ testamente». I halvannet år har jeg lekt meg med mystiske chifre og koder, anagrammer og rebuser, fanatiske munkeordener og hemmelighetsfulle kardinaler, mytologiske mysterier og bibelske relikvier – kort sagt: en ny bok i universet til en lett nevrotisk albino arkeolog ved navn Bjørn Beltø.

Nostradamus

Utgivelsesdato blir 2. mai, boken trykkes i et førsteopplag på 20.000 eksemplarer og blir dessuten hovedbok i Bokklubben Nye Bøker og Tanums Krimklubb. Den utkommer samtidig som e-bok med masse tilleggsmateriale (bilder, tegninger, kart og «fotnoter» med mer informasjon om temaene).  

Endelig er omslaget klart. Det er designer Marius Renberg som står bak coveret og profilen som dere vil kjenne igjen fra mine siste bøker.

Et bokomslag kan være så mangt. En diktsamling eller kunstroman trenger et lavmælt uttrykk. Kanskje bare en flate, en tone, med forfatterens navn og bokens tittel i små bokstaver. Eller et grafisk kunstuttrykk. En tilbaketrukket visuell profil, ingenting prangende. Et cover skal si noe om innholdet, signalisere hva slags bok det er snakk om. Selv skriver jeg spenningsbøker. Jeg konkurrerer med landets bestselgende krimforfattere og internasjonale stjerner. Det tradisjonelle norske uttrykket er  neddempet. Mine omslag er inspirert av den angloamerikanske tradisjonen. De roper – de hvisker ikke.

Da vi ble enige om å ha Paktens ark på omslaget, var vi også hjertens enige om at en tegning ikke ville duge. Derfor fikk vi Gimpville til å lage Paktens ark som såkalt CGG (computer generated graphic) basert på Bibelens anvisninger og eksempler fra kunsthistorien. Slik beskrives lovkisten (der israelittene oppbevarte de to steintavlene med de ti bud under ørkenvandringen) i Det gamle testamente:

Du skal lage en kiste av akasietre, to og en halv alen lang, halvannen alen bred og halvannen alen høy. Kle den med rent gull både innvendig og utvendig, og sett en gullkant omkring den! Støp fire gullringer og fest dem i de fire føttene på kisten, to på hver side! Lag så stenger av akasietre, kle dem med gull, og stikk dem inn i ringene på begge sider, så dere kan bære kisten med dem. De skal alltid være i ringene på kisten; de må aldri tas ut. I kisten skal du legge loven som jeg vil gi deg.
                Så skal du gjøre i stand et soningssted; det skal være av rent gull, to og en halv alen langt og halvannen alen bredt. På endene av soningsstedet skal du lage to kjeruber av hamret gull, en kjerub på den ene siden og en på den andre. Du skal lage dem slik at de går i ett med endene på soningsstedet. Kjerubene skal holde vingene utbredt og løftet, så de dekker og verner soningsstedet med vingene. De skal være vendt mot hverandre, med ansiktet ned mot soningsstedet. Så skal du sette soningsstedet oppå kisten, og i kisten skal du legge loven som jeg vil gi deg. Der vil jeg møte deg. Alt det jeg pålegger deg å tale til israelittene, vil jeg si deg fra soningsstedet mellom de to kjerubene som er over lovkisten. – Andre Mosebok, kapittel 25, vers 10 – 22

Og slik har en AD og to designere ved Gimpville gjenskapt den bibelmytologiske arken:

«Nostradamus’ testamente» er en spenningsroman som åpner i Firenze, der Bjørn Beltø er deltager på en kongress om manuskripter og chifre fra middelalderen og renessansen. Midt i et foredrag om et mystisk brev fra spåmannen Nostradamus til Cosimo den Store – en av de mange mektige Mediciene – blir professor Lorenzo Moretti kidnappet av bevæpnede menn og ført bort i et helikopter. Hvorfor? En heller motvillig Bjørn Beltø lover å hjelpe Morettis hustru Angelica med å finne professoren. Han har selvsagt gått hen og forelsket seg i henne, tomsingen.

Fra «Alamanakken» av Michel de Nostradamus.

Jeg har ikke tenkt å si altfor mye om handlingen, men jeg kan gi noen stikkord: Nostradamus (og en gjennomgang av hans mildt sagt upresise spådommer), Medici-familien, Biblioteket i Alexandria, Paktens ark – og litt om Machiavelli og Michelangelo. Tempelridderne og johannittene er selvsagt med – og en eksentrisk amerikansk nevrobiolog på leting etter Gud langt utenfor religionenes og Bibelens rammer. Nemlig i menneskets hjerne.

Mye research, for å si det forsiktig. Skjønt det finnes vel mer krevende oppdrag enn å rusle rundt i Firenze for å bli kjent med byen og atmosfæren.

Foran Palazzo Vecchio i Firenze

Har dere forresten sett denne berømte tegningen av Leonardo da Vinci? Den forestiller Bernardo di Bandino Baroncelli, som henger og dingler fra Bargello-fengselet i Firenze:

Den ble tegnet etter den såkalte Pazzi-sammensvergelsen mot Medici-familien og inspirerte meg til å skrive følgende scene (hentet fra prologen):

2012
Palazzo Vecchio, Firenze
Min Gud, tenkte munken og kysset korset i halskjedet med sine tørre lepper, i dine hender overgir jeg min ånd og mitt legeme.
            Varlig trakk munken renneløkken over hodet og strammet bøddelknuten. Tauet gnisset mot adamseplet og nakken. Den andre enden av repet hadde han festet rundt det massive skrivebordet. Han klatret opp i vinduskarmen. Da han åpnet det enorme vinduet, blafret den sorte munkekutten i vinden. Knærne dirret. Bak ham dundret kardinalens menn på døren. Han hadde blokkert den med håndverkernes verktøykasser og en stige. Villdyr, tenkte han, intet annet enn villdyr! En due kom flaksende og satte seg ytterst i vindusposten, skakket på hodet, kurret. Han tenkte: Vil Gud se i nåde til en ussel selvmorder? Han håpet at Herren var mild mot en trofast, hengiven munk som, tross alt, forlot sitt miserable jordeliv i kjærlighet til Vårherre og Sønnen, i lengselen etter paradis.
            I tårnet høyt over ham slo den eldgamle klokken ettermiddagens første, tunge slag. Ad maiorem Dei glóriam! hvisket munken. Han lente seg fremover og speidet etter dem han hadde avtalt å møte. Men han så dem ikke i turistmylderet langt der nede på Piazza della Signoria. De var sene. Forfølgerne hadde kommet dem i forkjøpet. Selv hadde han gjort hva han kunne. Han hadde forsøkt å advare dem, han hadde invitert dem hit – til Palazzo Vecchio, hvor ellers? – for å forklare. Men tiden var løpt fra dem. Han var oppsporet. Innhentet. Omringet. Hvert øyeblikk ville kardinalens hyener ta seg inn. Hvilken ordre hadde de fått? Å drepe ham? Å skjære tungen ut på ham? Å tvinge ham med seg tilbake til klosteret og sette ham i en fuktig kjellercelle sammen med andre opprørske munker? Nei takk. Han foretrakk Herrens milde nåde. En siste gang myste han ned mot piazzaen. Han så dem ikke. Så fikk de finne ut av det selv. Hemmeligheten. Den eldgamle hemmeligheten.            

Avslutningsvis kan du kanskje bryne deg på denne:

Ñ
L’ABATTES AILS BOT
MBOMAOMDCNMLEHEV C3443
AZCJPPOEGGWS

GRNVLGFFAGQMFVABP



Bokens Facebook-side:
https://www.facebook.com/pages/Nostradamus-testamente/334512796562402