Forlag: Schibsted
Sideantall: 274 (Innbundet)
Utgitt: Mars 2012
Sjanger: Dokumentar
Kilde: Anmeldereksemplar
Verdt å vite: Per Asle Rustad har arbeidet i TV2 i mange år, men sluttet her da han fikk tilbud om å begynne i TVNorge og arbeide med TV – programmet Fornemmelse for mord. Siden den tid har han ledet flere programmer på TVNorge, blant annet Krimkommisjonen.
Ofte bidrar de klarsynte til å gi fortvilte pårørende svar. Denne boken, som fortsetter der TV-serien Fornemmelse for mord slutter, gir et fascinerende bilde av hvordan de klarsynte henter informasjon i åndeverdenen – hos de døde. Vi får også høre hva de klarsynte så og følte etter at kameraene var slått av. Synske Lena Ranehag, kjent fra TV-seriene Fornemmelse for Mord og Åndenes makt, har en hovedrolle i boken, og hun forteller blant annet om sitt liv som klarsynt. Boken inneholder nye opplysninger i flere av vår tids største, uoppklarte kriminalsaker. Den tar også for seg hvorfor tusener av nordmenn nå er så opptatt av fenomenet klarsynthet. Mange går på kurs for å utvikle slike evner. Men kan alle virkelig bli klarsynte?
Med åndelig hjelp
Nordmenn blir stadig mer opptatt av det alternative, og elementer man finner i en New – Age tankegang. Særlig kvinner befatter seg med slike tema, og program hvor disse temaene tas opp er populære. TVNorge og FEM har hatt stor suksess med programmer som omhandler alternative elementer: Jakten på den 6 sans, Åndenes makt og Fra sjel til sjel er bare noen av disse. Programmet det hele startet med var også populært. Fornemmelse for mord gikk på TVNorge i flere sesonger, og tok for seg kjente og uløste drapssaker. Flere klarsynte som Lena Ranehag og Deborah Borgen ble hentet inn for å forsøke å kaste nytt lys over sakene.
Boken Klarsynt fortsetter, i følge forfatteren, der hvor TV – serien sluttet. Mange av drapene som ble tatt opp forblir uløste, noe som selvsagt er grusomt for de pårørende. Nå ser de klarsynte på drapene på nytt. Det blir blant annet gjensyn med Therese – saken, Kristin – saken og Marianne – saken.
Rustad tar for seg hver enkelt sak. Han forteller om det man faktisk vet om de ulike sakene, skildrer de pårørendes kamp for å finne sannheten, deres møter med politi og påtalemyndighet og annet som berører temaet. Senere får vi vite hvilke nye opplysninger de klarsynte kommer med. Vi får også vite hva som førte til at Lena Ranehag og Colin Fry begynte å bruke sine påståtte evner som klarsynte. Fry skal i følge boken ha vært med på å oppklare en kriminalsak i England.
Boken er spennende, jeg leste den ut på noen få timer. Per Asle Rustad skriver på en måte som trekker leseren med fra side til side. Hvis du leser boken og er skeptisk til klarsynte og det de hevder å kunne se, vil du neppe bli overbevist nå heller. Til det er mange av påstandene de kommer med for motstridende. De som er overbevist, vil heller ikke få utfordret denne holdningen spesielt mye.
Til tross for at boken tar for seg åndelig hjelp i oppklaring av kriminalsaker, handler den om så mye mer enn dette. Den forteller om de pårørendes kamp for å komme videre, viser styrken som bor i oss mennesker dersom vi er nødt til å hente den frem. Boken er delvis en kritikk mot måten politiet har håndtert enkelte saker, og viser hvordan de pårørende har måttet kjempe for å få opprettholdt flere av sine rettigheter. Jeg kjenner flere av disse sakene gjennom mediene, og synes det var sterkt å lese om det de pårørende hadde opplevd og samtidig at flere av dem ikke bar nag til noen.
Helt til slutt i boken er det et kapittel om en person som visstnok har tatt bilde av et spøkelse. Jeg stiller meg tvilende til hvorfor denne sekvensen er tatt med i boken. Ikke har den noen sammenheng med de andre sakene, den virker rett og slett veldig malplassert. Det er også gitt plass til informasjon om hvordan du kan kontakte forfatteren dersom du har tips om noen av sakene som tas opp.
Noen vil kanskje mene at en bok som dette er spekulativ. De pårørende har samtykket i at boken kommer ut, og deres historier er behandlet på en verdig måte. Jeg synes at forfatteren i et par tilfeller kanskje kunne stilt litt flere kritiske spørsmål med hensyn til de påståtte evnene til de klarsynte. Samtidig er boken er skrevet ut fra hans synspunkt om at de har spesielle evner, og da kan det passe greit å slutte med noen ord fra bokens innledning:
Utallige ganger er jeg blitt spurt om jeg tror på dette fenomenet og om det virkelig finnes klarsynte. Det dreier seg ikke om det. Still deg heller spørsmålet; hvorfor ikke? Hvorfor skulle det ikke finnes mennesker med et talent som klarsynt? Andre mennesker blir jo født med et fantastisk talent. Er det nødvendig å måtte måle og veie alt, å se det, ta på det, før vi kan tro på det? Les boka og gjør deg opp din egen mening!