Sjanger: Roman
Først utgitt: 2012
Denne utgaven utgitt: 2012
Forlag: Cappelen Damm
Format: Innbundet
ISBN: 9788202367145
Sider: 334
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

****
Om boka: Lenge før han så henne første gang var Haya forhekset av Mina. Morens bestevenninne fra Pakistan er legendarisk i familien Shah. Hayat har hørt utallige historier om hvor vakker, klok og from Mina er. Og da han får høre at hun skal komme og bo hos dem i Amerika, kan han nesten ikke tro sit eget hell. Det Hayat ikke vet er at Mina må forlate Pakistan fordi mannen hun giftet seg med tre ganger har sagt ordene ‘Jeg skiller meg fra deg’. Det vil si: Han har ikke engang sagt dem til henne, de kommer pr. brev mens hun ligger på sykehuset etter å ha født deres sønn. Han skal hun få beholde til han er sju, da vil faren ha ham. Så Mina må bort, så langt unna hun kan komme. Hayats far er langt mindre entusiastisk enn sønnen ved tanken på Mina. Han er lege, og han vil leve så sekulært som mulig. Han vil ikke ha en from og ulykkelig kvinne til i huset. Allerede føler han seg presset til å holde mer på gamle skikker enn han egentlig ønsker. Hayats mor vil ikke integreres i det amerikanske samfunnet, men holder krampeaktig fast ved det hun kjenner, tradisjonene fra et annet land og en annen tid.
****

Nå er det ikke akkurat hver dag jeg leser en roman om oppvekst i et muslimsk miljø på 80-tallet, men sånn ble det denne gangen. Og det var verdt det.

Hayat er født inn i en pakistansk-amerikansk familie. Faren er ikke religiøs i det hele tatt, men moren anser seg selv som troende. Hun er allikevel ikke like interessert i å snakke om tro som hun er i å snakke om hvor ubrukelig ektemannen hennes er, siden han både drikker og er utro. Kort sagt vet altså Hayat mer om elskerinner enn profeten Muhammed i en alder av ni-ti år. Men det forandrer seg når den noe legendariske Mina flytter inn til dem etter at ektemannen hennes skiller seg fra henne hjemme i Pakistan. Mina er Hayats mors beste venninne, og hun introduserer ham for Koranen og den muslimske tro. En helt ny verden åpner seg for gutten, og dette kommer etterhvert til å skape ganske store problemer for familien.

Akhtar har et godt grep om persongalleriet sitt. Karakterene er stort sett velutviklede, selv om det finnes enkelte pappfigurer her og der. Særlig Hayats mor var godt skrevet synes jeg. Jeg merket meg fort dobbeltmoralen hennes. Hun er rask til å fnyse av hvite ‘horer’ (eller ‘kvinner,’ som vi andre sier), men sitter klistret til TV-skjermen og følger med på amerikansk TV og de amerikanske skuespillerinnene. Hun oppmuntrer også Mina til å ta del i det amerikanske samfunnet, men nekter for å ha noe å gjøre med det selv. I tillegg til dette er hun minst like snar til å klage over at alle muslimske menn er noen undertrykkende monstre, samtidig som at hun klager på at mannen hennes ikke er muslimsk nok når han for eksempel ikke har lært sønnen å be.

Hun er også opptatt av å menge seg med det pakistanske miljøet som ektemannen ikke vil ha noe med å gjøre. Hans beste venn og kollega er jødisk, og den eneste han kommer greit overens med i det pakistanske/muslimske miljøet, er han som giftet seg med ei australsk kvinne og dermed er som ikke-troende å regne blant de andre. Og han ser med skepsis på sønnens gryende interesse for islam, for han har gjort sitt beste for å leve så sekulært som mulig – å bli integrert i det amerikanske samfunnet og ikke kaste bort tiden på fantasier.

Mina representerer den myke, spirituelle og kjærlige formen av islam. Hun står i grell kontrast med den lokale imamen og andre strenge muslimer, som etter det lille vi kan se sprer hat istedenfor kjærlighet. Hun forsøker å lære lille Hayat hvordan islam tolkes av henne, men han finner stadig bevis for det imamen og de andre sier også. For en liten gutt er det vanskelig å forstå noe så stort som religion, og det blir, tja… skjebnesvangert.

Jeg synes Akhtar gir et nyansert bilde av både islam, muslimer og pakistanere. Her er det mange tolkninger av Koranen og troen, og det er mange forskjellige mennesker med i bildet. På den ene siden finner du muslimene som setter pris på mennesker uavhengig av bakgrunn og trosretning, på den andre siden finner du muslimene som fordømmer alt og alle som ikke oppfyller strenge krav til både bakgrunn og oppførsel. Og midt i mellom finnes en ung gutt som ønsker å forstå.

Språklig er boka helt grei, hverken mer eller mindre. Akhtar skriver fint, men språket utmerker seg ikke som det vesentlige i romanen. Jeg er litt skeptisk til enkelte deler av oversettelsen. “Faren rullet med øynene” klinger fint på engelsk (“rolled his eyes”), men på norsk synes jeg vel det høres bedre ut med “himlet med øynene”. Stiller meg også spørrende til hvorfor oversetteren skriver “weekenden” istedenfor helga/helgen. “Hun var svanger” hørtes litt rart ut i forhold til den øvrige teksten – “gravid” ville ha kledd resten av språket bedre, synes jeg. Av og til dukket det opp sånt i teksten. Ingen stor krise, for all del, men nok til at jeg lot merke til det.

Alt i alt en solid debut og en fortelling jeg hadde vanskelig for å legge fra meg. Spennende persongalleri med mange forskjellige tolkninger av tro, og som er med på å forme Hayats forståelse av omgivelsene rundt seg. Det handler om familieforhold, om forbudt kjærlighet og om (tapt?) uskyld. Verdt å plukke med seg neste gang du er i bokhandelen eller på biblioteket.

Boktrailer:

Andre bloggere om boka:
Ellikkens bokhylle
Life Wordsmith
Jenn’s Bookshelves

Forfatter-bio:
Ayad Akhtar (f. 1970) er en første-generasjons pakistansk-amerikaner født og oppvokst i Wisconsin, USA. Han har en grad i teatervitenskap fra Brown University og fra film-programmet ved Columbia University. Han har skrevet en rekke teater- og filmmanus, og ble blant annet nominert til en Independent Spirit Award for Best Screenplay for hans arbeid med The War Within. Hans litterære debut kom med Begynnelsen på et farvel (American Dervish), som allerede har blitt oversatt til 22 språk.
Wikipedia | hjemmeside | goodreads