Jeffrey Eugenides ble nominert til Pulitzerprisen for denne boka. Jeg har ikke hørt forfatteren før, men da jeg så han hadde skrevet The Virgin Suicides og Middlesex, så visste jeg jo at jeg har hørt om han tidligere.
Denne boka er en slags intellektuell chic-lit. Vi er i USA på -80 tallet og Madeleine har to beundrere å velge mellom. Mitchell, den religiøst søkende vennen eller den langt mer spennende Leonard, som viser seg å slite med litt mer mental bagasje enn Madeleine søker. Selv har hun en hang-up på romantiske plott som f.eks. hos Jane Austen – ganske politisk ukorrekt i en tid da Derrida og dekonstruktivismen er det som gjelder.
Eugenides skriver godt og jeg liker veldig den ironiske distansen og (selv)ironien han viser når det gjelder USA sitt forhold til resten av verden. Det er mye humor, selv om handlingen også er trist.
Jeg synes boka var litt kjedelig jeg. Den er lang, over 500 sider, og jeg synes Euginedes er litt plaprete. Han skal hele tiden tilbake i tid, eller han skal fortelle små anekdoter, så den faktiske handlingen går sakte av sted. Så selv om det er både morsomt og godt skrevet, når det ikke helt opp hos meg. Les heller Janke sin omtale eller hos Har du lest. Begge elsket boka og har skrevet grundige og gode omtaler. Jeg tror den fungerer bedre hvis du har nok referanser ifht amerikansk kultur.