En smakebit på søndag er et konsept jeg har lånt av Mari på Flukten fra virkeligheten. Alt du trenger å gjøre er å slå opp i boka du leser nå og velge ut noen setninger du synes passer – uten at de avslører for mye av handlingen – før du legger dem ut på bloggen din og legger igjen ei lenke i innlegget til Mari. På denne måten kan vi klikke oss fra smakebit til smakebit, og kanskje oppdage nye skatter?

I går kveld begynte jeg på Apathy and other small victories av Paul Neilan. Dette ligger an til å bli morsomt: The only thing Shane cares about is leaving. Usually on a Greyhound bus, right before his life falls apart again. Just like he planned. But this time it’s complicated: there’s a sadistic corporate climber who thinks she’s his girlfriend, a rent-subsidized affair with his landlord’s wife, and the bizarrely appealing deaf assistant to Shane’s cosmically unstable dentist. When one of the women is murdered, and Shane is the only suspect who doesn’t care enough to act like he didn’t do it, the question becomes just how he’ll clear the good name he never had and doesn’t particularly want: his own.

Jeg har ledd flere ganger så langt. Dere skal i grunn få de første linjene fra boka, for de sier mye om forfatterens tone:

I was stealing saltshakers again. Ten, sometimes twelve a night, shoving them in my pockets, hiding them up my sleeves, smuggling them out of bars and diners and anywhere else I could find them. In the morning, wherever I woke up, I was always covered in salt. I was cured meat. I had become beef jerky. Even as a small, small child, I knew it would one day come to this.