På tide med en liten oppsummering. I 2012 leste jeg mye. 60 bøker som er omtalt her på bloggen, samt sikkert mellom 10-20 titler som har vært pensumlitteratur og som ikke jeg har skrevet om. Skikkelig leseår med andre ord. Litt statistikk er moro:
Av 60 bøker er 30 skrevet av kvinner. Tilfeldigvis veldig jevnt kan man si.
Av 60 bøker er 25 skrevet av norske forfattere. Kanskje litt flere enn jeg hadde trodd, men det kommer nok delvis av at jeg var med på Elisabeth sin fantastiske samlesning av norsk fantasy.
Av 60 bøker kan 17 klassifiseres som fantasylitteratur. Det er av og til vanskelig å skille fantasy fra andre sjangre, spesielt innafor ungdomslitteraturen.
Av 60 bøker er 17 ungdomsromaner, evt. young adult.
Av 60 bøker er 59 skjønnlitterære romaner. Altså ikke faglitteratur (annet en som sagt pensum som ikke er nevnt), ikke lyrikk, ikke noveller.
Av 60 bøker er 25 lest på engelsk, og en på svensk. Her har jeg en litt dårlig samvittighet fordi jeg har som mål å lese mer svensk og dansk litteratur på originalspråket.
Så får vi plukke fram noen høydepunkt fra året som gikk. Klikk på tittelen for å lese omtalene jeg har skrevet.
Kristine Tofte: Song for Eirabu. Norsk fantasy. Måten Tofte klarer å sluke all distanse mellom språket og den virkeligheten hun beskriver er fascinerende. Det er ekstremt nært og ingen ord er overflødige.
Per Petterson: Jeg nekter. Petterson skriver helt inn i hjerterota. Tittelen er den beste noensinne. Språket er helt utafor alle støvleskaft.
J.K. Rowling: The Casual Vacancy. Den siste boka jeg leste var også en av de beste. Den starter som en slags satirisk iscenesettelse av byen, men så griper den leseren mer og mer ektefølt samtidig som den utvikler seg til en politisk roman med en sterk sosial vinkling. Jeg er stor beundrer av varmen og medmenneskeligheten som hele tiden ligger i bunnen av fortellingen.
Suzanne Collins: Hunger Games – trilogien. Jeg har virkelig engasjert meg når det gjelder Hunger Games og har brukt bloggen min til å reflektere underveis i lesningen. Da jeg leste første bok var jeg ikke overbevist. Heller ikke etter å ha lest nummer to. Det var først da jeg var i mål med bok nummer tre at jeg landet med tommelen opp og et bredt glis rundt munnen. Den siste boka gjør Hunger Games til en intelligent og politisk trilogi, og det gjør at bøkene blir noe mer enn underholdning, og akkurat i dette tilfellet mener jeg det var nødvendig for bøkenes kvalitet og dermed eksistens.
Jeg har hatt andre veldig gode leseropplevelser, og har lyst til å nevne I am the Cheese av Robert Cormier, Among Others av Jo Walton, Fuck off I love you av Lars Mæhle, Alfred & Emily av Doris Lessing, Villheks av Lene Kaaberbøl, Daggerspell av Katharine Kerr, Tilfeldigvis av Fretheim & Vada, The Sense of an ending av Julian Barnes og Litterær salong av Brit Bildøen.
Og nedturer? Ja, det har vært noen, og da kan jeg kort nevne Unless av Carol Shields, Sweet Tooth av Ian Mc Ewan, Fifty Shades of Grey av EL James, The Marriage Plot av Jeffrey Eeugenides, Jotnens hjemkomst av Andreas Bull-Hansen, The Way of Kings av Brandon Sanderson og Alle sjelers natt av Deborah Harkness.
Så får jeg påpeke at flere av disse bøkene er godt skrevet, men det er min opplevelse av å lese som står i fokus for omtalen.
Godt nyttår alle sammen!