En smakebit på søndag er et konsept jeg har lånt av Mari på Flukten fra virkeligheten. Alt du trenger å gjøre er å slå opp i boka du leser nå og velge ut noen setninger du synes passer – uten at de avslører for mye av handlingen – før du legger dem ut på bloggen din og legger igjen ei lenke i innlegget til Mari. På denne måten kan vi klikke oss fra smakebit til smakebit, og kanskje oppdage nye skatter?
Jeg leser visst sakte om dagen, og holder fortsatt på med De glemtes forbund av Mia Ajvide. Det har ingenting å gjøre med at boka er kjedelig, snarere at jeg har mye annet å drive med – sånn i tillegg til å ha vært forkjøla siden jul. Denne uka var første uka tilbake på universitetet, der vi blant annet driver med paleografi – nærmere bestemt tyding av gotisk håndskrift, som fort kan være en vesentlig del av det å være depotarkivar:
Bildet er av ei side i Knut Johannessens bok “Den glemte skriften”, som har vunnet priser for å være estetisk vakker. Om du er nysgjerrig, kan du lære litt om å tyde gotisk håndskrift i den.
Ellers har jeg dessuten brukt mye av fritiden på å brodere en duk til mamma, som er glad i ugler:
Liten ugleduk. Korssting.
… og dermed er det begrenset for hvor mye tid jeg har hatt anledning til å bruke på koselesing. Men det går fremover, sakte men sikkert. For de som ikke fikk med seg forrige smakebit, kan jeg informere om at vaskeseddelen hevder følgende: Jack elsker livet sitt. Han elsker sin kone, Aino, og livet med henne i huset ved sjøen. Og han elsker jobben sin som guide på det gamle Myntholm-slottet. Men en dag, plutselig og uventet, blir alt ødelagt. Aino kjenner ham ikke igjen, og jager ham ut av huset deres, kollegaene hans kjenner ham heller ikke igjen, og moren hans truer med å ringe politiet om han ikke slutter å følge etter henne. Artur, morens nabo, den eneste som gjenkjenner ham. Arturs lille leilighet blir det eneste trygge stedet for Jack i dette nye livet hans, som har blitt fremmed og vanskelig. Jack fatter snart interesse for familien Ribe, som bodde på Myntholm på 1800-tallet. Det er spesielt skjebnen til den vakre datteren Alma som opptar ham. Hun døde på mystisk vis sytten år gammel, og hadde var etter all sannsynlighet psykisk syk før sin død. Heldigvis møter Jack Marie, som umiddelbart forstår hva som er galt med ham før han innser det selv. Fordi, akkurat som Jack, er Marie også en glemt person. Etter hvert som situasjonen tilspisser seg, avdekkes overraskede hemmeligheter omkring familien Ribe, og Jack bestemmer seg for å kjempe seg tilbake til Aino, for enhver pris. Mia Ajvides roman har en drømmeliknende magisk spenning som balanserer mot det realistiske.
Smakebiten dere skal få kommer fra side 203:
Sola stekte over torget, og Jack kunne ikke motstå impulsen til å rappe en fersken fra en av fruktbodene. Det var hett som i Gehenna, og tungen hadde begynt å klistre seg til ganen. Han tok en stor bit, sugde i seg saften og rakte den halvspiste ferskenen til Marie.
“Ta resten!”
Hun ristet på hodet.
