Så ble jeg borte en liten stund, men det er jo en bagatell. Jeg er jo her, og den 26. januar ble jaggu bloggen min fire år. Fire år! Tenk det – jevnlig blogging, flere dager i uka, i fire år! Jeg hadde nok aldri noensinne trodd at jeg skulle holde på så lenge. Jeg går jo ikke lei. Hvorfor ikke? Først og fremst fordi at det å lese bøker er så utrolig fint, og at ved å blogge blir leseopplevelsen større. Tjukkere. Hvis en bok er melk så blir den sjokolademelk ved å blogge om den. Og så husker jeg alt jeg har lest mye bedre, og jeg treffer bra folk og jeg kan klage over kjedelige bøker og forbauses over at akkurat du likte den boka jeg hater, eller omvendt.
Så det blir nok mer blogging. Nå leser jeg Kjersti Annesdatter Skomsvold, men jeg leser så mange andre bøker mens jeg leser henne. Små bøker som borer seg vei inn i monsterboka. Så skal de skrives om – bøkene jeg leser – og noen ganger så tenker jeg at jeg må skrive fint og bra, men det må jeg ikke tenke for mye, for da blir det pes å skrive. Jeg kan ikke tenke for mye på hvordan jeg skal skrive om bøker, for da blir det plutselig en jobb og bloggen min er ikke en jobb. I så fall må noen gi meg et par millioner i året. Da kan det bli jobb.
Ellers da? Joa – det blir bokbloggtreff til høsten. Lørdag 14. september i Oslo. Det er stas. Da skal vi forenes igjen. Glede oss. Krangle litt etterpå. Og denne gangen skal jeg ha litt bedre tid til å snakke med alle. Det blir bra. Og en ting til: Ungdomsbøker.no skal ha sitt første arrangement torsdag 7. februar klokka 18 på Litteraturhuset. Det er skal lansere sine nye sider Ubok. Det er for ungdom. Og voksne kanskje? Det er jeg litt usikker på. Og veit du hva? Kristine Tofte kommer. Det er veldig kult og skulle ønske jeg kunne komme. Men du kan jo gå dit og fortelle meg etterpå hvordan det var. Lurt.
Jeg var forresten på Don Pasquale på Operaen. Det var på tide. Å være på opera altså. Da jeg var barn og ungdom var jeg i operaen støtt og stadig. Nå går det mer i ballett. Jeg kan aldri se nok dans. Men så er det noe med opera. Det er så STORT. Det gir innhold til det gammeldagse ordet «festaften». Det var virkelig en festaften. Neste gang skal jeg ta på kjole. Og operaen var morsom, men best var Martin Hasselgren. Han sang ikke, men spilte en hovmester. Leste han er utdannet innen fysisk teater, og i det er han en mester. Han er en slags Tim Burton figur, skjelvende, blek – jeg tror han er laget av spindelvev. Fantastisk!
Og når jeg først snakker om andre ting: Det er den første episoden av Halvbroren som er den beste. Jeg ble så fanget av Mariann Hole, Marianne Nielsen og Ghita Nørby i den leiligheten. Kunne fulgt bare de videre. Synes det er rart at så få anmeldere tok tak i Mariann Hole sin skuespillerprestasjon.
Noe mer? Jo, jeg bestilte plutselig to eksemplarer av Joe Abercrombies Best Served Cold. Jeg trenger ikke to. Noen som vil ha den ene?
God helg!