Jeg avbryter bøker av ulike grunner. De trenger ikke å være dårlige. Det kan være feil tidspunkt for akkurat den boka. Tema kan være uinteressant for meg, men ikke for andre. Jeg kan irritere meg over detaljer som andre elsker. Mange grunner. Her er to bøker jeg har avbrutt uten at jeg nødvendigvis tror de er så dårlige:
Allegra Goodman: Kokeboksamleren. Denne boka fikk jeg tilsendt fra forlaget. Jeg tenkte den hørtes morsom ut, og la i vei. Jeg hang meg opp i stivt språk. Kan hende det er oversettelsen (jeg er supersensetiv på oversettelser og leser alltid originalt hvis jeg kan) eller kanskje det er boka som er sånn, eller kanskje jeg bare ikke likte språket. Og så gikk det litt treigt framover. I og med at jeg har så mange andre bøker liggende å vente, la jeg den vekk relativt fort. Les Rose-Marie sin omtale – hun elsket den! Karin var også begeistret.
Stephen Chbosky: The perks of being av wallflower. Dette er en bok som er i vinden fortiden og la meg si med en gang: Den er godt skrevet. Det er ingenting i veien med denne boka annet enn at jeg ikke orker sånne kleine dagbokromaner akkurat nå. Jeg orker bare ikke å lese om seksuelt frustrerte sekstenårssinn ført i penn av en sekstenår seksuelt frustrert gutt. Selv om den er godt skrevet og bugner av sårhet. Men jeg har lyst til å se filmen – veeeldig lyst til å se filmen.
Begge disse bøkene er litt sånn at hvis jeg hadde vært på en hytte i to uker og bare disse to bøkene var der så hadde jeg lest de med mye større glede og entusiasme. Stakkars bøker. Ja ja.