“The Wonderful Wizard of Oz” er verdens aller første filmatiserte fantasy-bok. Nå er den vidunderlige trollmannen tilbake på kino.
Disneys nye storfilm Oz, The great and powerful har hatt norgespremiere.
Dette en prequel til film-klassikeren The Wizard of Oz fra 1939, basert på L. Frank Baums første Oz-bok.
Det er ikke like kjent at det faktisk er skrevet hele 43 bøker om det det litterære universet Oz, og at den første boken i serien ble filmatisert allerede i 1910, i stumfilmversjon.
Verdens første fantasy-serie
De siste årene har flere av de aller største kinosuksessene vært basert på fantasy-bøkenes facinerende universer. Hobbiten, Harry Potter, Legenden om Narnia og The Hunger Games er bare noen eksempler på hvordan litteraturens fantasiverdener har trollbundet publikum både som bøker og på skjermen.
Det magiske landet Oz har underholdt barn og voksne i over 100 år. Universet ble først introdusert i boken The Wonderful Wizard of Oz i 1900. Historien om Kansas-jenten Dorothy Gales møte med fantasiverdenen fikk en varm mottagelse av publikum. Boken fikk strålende kritikker og ble svært populær.
L. Frank Baum skrev i alt 14 bøker om Oz i løpet av sitt liv. Senere ble serien skrevet videre av forfattere som Ruth Plumly Thompsom, John R. Neill, Jack Snow, Rachel Cosgrove og Lauren Lynn McGraw. Bøkene har blitt omgjort til flere film og scene-versjoner i løpet av årene. En av de senere historiene om Oz, Wicked: The Life and Times of the Wicked Witch of the West, av Gregory Maguire, er blitt en enorm musikal-suksess på Broadway og West-End.
Et “ekte” sted
I motsetning til filmklassikeren fra 1939, hvor Oz viser seg å bare være Dorothys drøm, blir The Land of Oz presentert som et ekte sted i bøkene. Et sted som eksisterer i vår virkelige verden, men som er beskyttet fra sivilisajonen av naturens barrierer.
Monarkiet Oz består av fire regioner; Munchkin Country,Winkie Country, Gillikin Country og Quadling Country. Oz har sitt eget, kart, flagg, nasjonalsang, økonomi og politikk, og de 500 000 innbyggere består blant annet av hekser, feer, gnomer, havfruer, nymfer, kjemper og snakkende dyr.
Men hva definerer egentlig et bra fantasiunivers?
Troverdighet
Bibliotekar Thomas Brevik ved Lindås bibliotek mener at viktigste for en fantasy-boks troverdighet er at det er lett for publikum og sette seg inn i og tro på den verdenen de blir invitert inn i.
– Et godt eksempel på et troverdig fantasy-univers er den verdenen Kristine Tofte skaper i Song for Eirabu-bøkene, sier Brevik.
– Der starter hun med en kombinasjon av noe mystisk og magisk og et lite og gjenkjennelig miljø. I løpet av den første boken blir disse to trådene vevd sammen til et univers som både blir mer og mer realistisk og samtidig i stadig større grad fantastisk.
Brevik mener at troverdigheten til en fantastisk verden har lite å gjøre med detaljrikdom, men mye å gjøre med hvordan ting henger sammen og hvor lett det er for leseren å følge forfatteren på vei inn i det skapte universet.
– Det er kanskje det som skiller den virkelig gode fabelprosaen fra den middels. Hvor mye motstand møter leseren på vei inn i universet? Hvor lett er det å tro på det du blir tilbudt av konsepter og figurer?
Brevik mener at styrke bak Oz, ligger i personlighetene som befolker verdnen.
– Jeg opplever Oz som et surrealistisk bilde som skal være bakgrunn for å si noe om mellommenneskelige forhold. Litt som Alice in Wonderland. Det fantastiske og vellykkede med Oz ligger i hvordan forfatteren svinger seg fra den ene absurditeten til den neste på en så selvfølgelig måte at han får med seg leseren på moroa.
Fremtidens Fantasy
Thomas Brevik har noen egne ønsker om filmatisering av fantasy i fremtiden.
– Om noen ga Peter Jackson uendelig med penger og oversatte Song for Eirabu til engelsk slik at han kunne filmatisere de to bøkene, da hadde jeg nok blitt en lykkelig mann!
– Ellers skulle jeg virkelig gjerne sett Diana Wynne Jones sine bøker filmatisert. Der kan man jo starte med Dark Lord of Derkholm, som er en parodi på fantasy-sjangeren i seg selv. Den boken er allerede ekstremt visuell, og egner seg godt for film. Den ville vært en svært god komedie og kommentar til den fantasybølgen vi ser innen film for tiden. Kanskje Simon Pegg og Nick Frost kunne ta seg av den saken? Det er på tide med litt mer selvironi og beskere humor i fantasyfilmene nå.
Hvilke fantasy-bøker skulle du gjerne sett på kino?