I samlesningen har vi kommet til Torbjørn Øverland Amundsen sin debutbok, Bian Shen – rykende fersk fra Gyldendal. Det er første boka i en planlagt trilogi.
Det er et stort og omfattende prosjekt Amundsen har igangsatt, og det er spennende at forlag satser på denne type litteratur. Kredd og dype bukk for det.
Til grunn for trilogien ligger en brilliant idè; i vår verden finnes Barna – noen hundre mennesker som aldri lever lenger enn til de fyller 14 år. Da dør de, til stor sorg for familiene, men gjenfødes i en ny babykropp. Dit har de med seg all tidligere erfaring, men er fanget i kroppen til babyene og deres fysiske (u)muligheter. Arthur, vår hovedperson, er en av de eldste, reinkarnert hundrevis av ganger, og nå er han klar til å dø, natt til sin 14-års dag. Men det skjer ikke. Han våkner, 14 år gammel, og det har aldri skjedd tidligere. Samtidig treffer vi Nathaniel, en forsker som har utviklet et dataprogram som gjennom en satelitt som kan telle antall mennesker på jord. Han oppdager Barna på denne måten. Arthur og Nathaniel møtes gjennom Nettverket, som er en slags organisering av Barna på jorda. Det er et av Barna som tydeligvis planlegger å utrydde hele jorda i et gigantisk terrorangrep.
Det er et gigantisk plott, og Amundsen har god oversikt og god vilje til å gjennomføre. Han går på med dødsforakt og fører oss gjennom femhundre sider. Jeg kan tenke meg at mange vil like boka, plottet og måten han skriver på. Hos meg falt det ikke helt i smak. Jeg synes først og fremst han blir for pratete. Og kanskje plottet er for stort, det vet jeg ikke, men jeg sleit hele veien med å få helt oversikt og å følge alle linjene. Det krever stålkontroll for å klare å presentere et så omfattende materiale, både plott og handlingsmessig, men også idehistorisk og filosofisk, på en måte som hele tiden ivaretar leseren. Da virker det meningsløst med mye småprat om ting som ikke er relevant for historien, og som ikke er veldig bra skrevet. Jeg var så utrolig tent de første hundre sidene, men så merket jeg at jeg ramlet av. Kan hende jeg har en hjerne som ikke funker på en måte som denne boka krever, men jeg mista liksom gnisten underveis.
Det er litt synd, for jeg likte Arthur og hans verden, jeg likte Nathaniel veldig godt, jeg synes så mange av ideene og folka var spennende og ideen til grunn er brilliant. Les andre omtaler av boka samlet hos Bokstavelig talt i dag.