Sjanger: Tegneserieroman
Originaltittel: The Walking Dead (2012)
Denne utgaven utgitt: 2012
Format: Heftet
Medforfattere: Cliff Rathburn, Rus Wooton, Sina Grace
Forlag: Image Comics
ISBN: 9781607065968
Sider: 1068
Kilde: Kjøpt selv
OBS! Dette er en oppfølger. Har du ikke lest de 48 første heftene (eller eventuelt Compendium 1, som samler alle), kan det være lurt å styre unna denne omtalen. Det samme gjelder om du følger tv-serien, den har ikke kommet så langt som denne samlingen.
****
Forlaget om boka: Returning with the second eight volumes of the fan-favorite, New York Times bestseller series, The Walking Dead, collected into one massive paperback collection! This is the perfect collection for any fan of the Emmy Award-winning television series on AMC: over one-thousand pages chronicling the next chapter of Robert Kirkman’s Eisner Award-winning continuing story of survival horror – beginning with Rick Grimes’ struggle to survive after the prison raid, to the group’s finding short solace in The Community, and the devastation that follows. In a world ruled by the dead, we are finally forced to finally start living. Collects The Walking Dead #49-96.
****
Jeg digger denne serien. Enkelt og greit.
Vi følger Rick Grimes og de av kompanjongene som fortsatt er i live videre i denne boka. Det gikk hardt for seg etter at fengselet ikke lenger var et trygt sted å være i slutten på forrige kompendium. Gruppa blir splittet i en periode, men noen finner hverandre igjen. Så finner de The Community, et samfunn som virker for godt til å være sant. Bak veggene blomstrer samfunnet frem. Der er det lekeplass, godteri, mødre med barnevogn, fester og alt som hører et vanlig liv til. Men kan gruppa til Rick egentlig gå tilbake til vanlig? Etter å ha opplevd så mye forferdelige ting – etter å ha mistet det og dem de elsket høyest på de mest brutale måter, kan de gå tilbake til dagliglivet? Kan de godta at det ikke lenger er OK å ha pistolen under hodeputa?
Er egentlig samfunnet så trygt som det først gir inntrykk av, når det er drevet av folk som mangler de erfaringene Rick og gruppa hans har gjort seg der ute i den zombieinfiserte verdenen? Når noe virker for godt til å være sant, er det vanligvis det…
Kirkman og resten av gjengen fortsetter å imponere. The Walking Dead er vanskelig å legge fra seg, og man kan ikke stole på noen ting. Jeg liker at skaperne ikke går i heltefellen, der de lager folk som er andre moralsk overlegne. Her har alle svakheter, og alle kan gjøre feil. Noen er grovere enn andre, men ingen er perfekte. Og det gjør karakterene så levende og troverdige.
Zombier er ikke noe for deg, sier du? Fordi du ikke ser helt gleden i døde, hjernespisende mennesker som subber bortover veien med utstrakte armer og gurglelyder i den halvråtne halsen deres? Det er ikke alle som skjønner greia med zombier, så jeg skal forklare hvorfor jeg digger sjangeren. Det har ikke egentlig noe å gjøre med zombiene i seg selv, de setter bare ting på spissen. Det historier som The Walking Dead egentlig handler om, er mennesker. Det handler om de som er igjen, ikke om de som er døde. Det handler om hvordan mennesker takler press. Hva skjer med menneskesinnet – og moral – når man går igjennom en krise? Hva gjør det med en når ens elskede våkner igjen fra først å ha dødd brutalt, for så å ikke ville annet enn å drepe deg? Hva skjer når man må drepe barnet sitt, som plutselig har reist seg opp igjen fra de døde, og ikke lenger er seg selv?
Zombiene er et virkemiddel, ikke målet i seg selv. Det er de rutene hvor de overlevendes personlighet, sjel, grenser og moral kommer til syne som gjør zombiefortellingen – ikke de rutene der skumle udøde subber bortover gatene. De er der for å lokke frem sannheten om mennesket, og kunne like gjerne vært hva som helst, så lenge de utgjorde samme type trussel – og skapte de samme vanskelige valgene som det å f.eks. drepe zombie-barnet sitt gjør.
Og dette synes jeg The Walking Dead-forfatterne fikser bra. Jo mer man leser, jo flere sider ved karakterene dukker opp. Jeg er på ingen måte alltid enig med valgene favorittkarakterene mine tar. De er så menneskelige. Midt i alt det umenneskelige trer menneskeligheten frem. Og man bryr seg virkelig om karakterene. Da er det kjipt når de dør.
Om du fortsatt ikke har blitt bitt av basillen (no pun intended), synes jeg du har gått glipp av noe. Om du kunne tenke deg å prøve på zombietegneserier, er i allefall The Walking Dead et fint sted å starte. Jeg anbefaler hele serien varmt videre, og jeg kommer garantert til å følge den videre.
Trailer til sesong 1 av tv-serien:
Om (en av) forfatteren(e):
Robert Kirkman (f. 30. nov 1978) er en amerikansk tegneserieskaper som i tillegg til The Walking Dead har serier som Invincible, Ultimate X-Men og Marvel Zombies på samvittigheten. Han debuterte som tegneserieskaper i 2000 med Battle Pope, sammen med Tony Moore. Moore er også blant de som er med på The Walking Dead. Han bor i Kentucky, og har oppkalt sønnen sin etter den sivile identiteten til Spiderman: Peter Parker Kirkman.
Wikipedia | goodreads
