I samlesningen av norsk fantastisk litteratur har vi kommet til Bente Lohne sin bok Julias reise fra 1982. Det er første bok i en serie, og bøkene er beregnet på barn mellom ni og tretten år.
Boka handler om Julia og broren Putte som blir tvunget ut på flukt etter at foreldrene er tatt av Vokterne og Rottefolket. De kommer til gamle Fru Gregersen der de får lære om hemmelige bøker som handler om ordentlige drager og riddere. Snart reiser de videre ut på eventyr, og etter hvert helt inn til Rottekongens palass.
Det er to ting som slår meg ganske tidlig mens jeg leser. Det første er at boka minner ganske så mye om Suzanne Collins’ Gregor i Underlandet som akkurat har kommet på norsk. Begge steder blir et søskenpar dratt inn i et eventyr uten voksne, de kommer til underjorden og det er kjemperotter som må bekjempes for nå målet om å få foreldrene tilbake. Jeg likte Collins og jeg liker Lohne. Det andre som slo meg er hvorfor i all verden jeg ikke leste disse da jeg var yngre. Jeg var elleve år da denne kom ut, jeg hadde en mor som foret meg med bøker konstant, og denne må da ha vært midt i blinken for meg! Merkelig! Jeg kjente igjen det karakteristiske omslaget da jeg hentet boka på biblioteket, jeg må ha sett boka før, men kan ikke huske å ha lest den.
Boka er spennende, god og velskrevet. Jeg synes kanskje noen dialoger er vel stive og formelle for en barnemunn, og jeg synes de ulike karakterene har helt like stemmer, men ellers er det en veldreid historie med politiske undertoner hva gjelder regimer med streng sensur og diktatur. Anbefales!