Brandon Sanderson! Nå må du stå helt stille og se meg dypt inn i øynene. Sånn ja. Hør etter nøye: Jeg dumper deg veldig snart som yndlingsfantasyforfatter hvis du ikke skjerper deg! Okei? Sånn. Da kan du gå; i skammekroken med deg.
Jeg leste først Mistborntrilogien til Sanderson og elsket den. Deretter har jeg lest både Elantris, The Way of Kings i to bind, og nå den enkeltstående romanen Warbreaker. Og jeg sliter – egentlig med alle de sist nevnte.
Warbreaker hander om de to søstrene Siri og Vivenna som kastes ut i konflikten mellom to land; Idris og Halladren. De er døtre av kongen i Idris og den ene giftes bort til Kongen i Halladren. Den andre reiser etter for å befri sin søster. Vi følger de to i byen; Siri innelåst i et stort slott med en konge som bare kalles The God King, og søsteren utenfor murene i en by hvor man aldri er helt trygg. Samtidig er landet på grensen til krig, og vi forstår at disse to søstrene kan være viktige for det hele. Vi møter også The Returned, mennesker som har dødd på en betydningsfull måte og som returnerer til verden som Guder.
Jeg sier som jeg alltid har sagt om Brandon Sanderson. Han skriver lett og godt, han har fantastiske karakterer, et helstøpt miljø, veldig god konseptutvikling, blant annet magien som denne gangen trekker på farger i omgivelsene og via det som kalles Breaths kan du blant annet animere gjenstander.
Men. MEN. MEEEEEEN. Jeg sier som jeg etter hvert synes jeg har gjentatt mange ganger med denne forfatteren. Jeg synes han forelsker seg for mye i konseptet sitt, i detaljer rundt det kule universet han har bygget opp, og det går utover dramaturgi og plottutvikling, og det blir for sakte, og dermed bare så veldig kjedelig – særlig midtpartiet i en alt for lang bok. Jeg føler jeg puster ut i de enkle scenene hvor vi følger jentene i deres liv i byen. Men så er vi over på mer abstrakt politisk plotting (dette er ikke Sanderson spesielt god på – å skape politiske og historiske plottlinjer), detaljrike utbroderinger om universet og magien, og handlingen stagnerer, stagnerer og stagnerer og hvis dere visste hvor SUR jeg blir på Brandon Sanderson da.
Jeg er lei av det – og denne gangen måtte jeg faktisk tvinge meg selv til å fullføre de siste hundre sidene. Skuuuuufffa Sanderson!
Det eneste som jeg virkelig likte med denne boka var at jeg fikk den i gave av Elisabeth hos Bokstavelig talt og det var utrolig superhyggelig – jeg ELSKER å få bøker i gave – uansett utfall. Tusen takk! Elisabeth har forresten lest boka hun også, og var heller ikke helt overbevist.