Sjanger: Science Fiction
Originaltittel: Under the Dome (2009)
Denne utgaven utgitt: 2010
Format: Heftet
Oversatt av: –
Lest av: –
Forlag: Hodder
ISBN: 9780340992586
Sider: 880
Kilde: Kjøpt selv
****
Forlaget om boka: This is the story of the small town of Chester’s Mill, Maine which is inexplicably and suddenly sealed off from the rest of the world by an invisible force field. No one can get in and no one can get out. The normal rules of society are suddenly changed and when food, electricity and water run short, the community begins to crumble. As a new and more sinister social order develops, Dale Barbara, Iraq veteran, teams up with a handful of intrepid citizens to fight against the corruption that is sweeping through the town and to try to discover the source of the Dome before it is too late . . .
****
Ikke vet jeg hva som gikk av meg, men plutselig bestemte jeg meg for at denne mursteinen på nesten 900 sider tettpakket med en bitteliten font skulle leses, etter at den hadde stått i hylla i et par år. Det har kanskje å gjøre med reklamene for tv-serien som har gått på tv, fordi jeg har en aversjon mot å se filmer og serier før jeg har lest bøkene (gitt at jeg er interessert i å lese bøkene, så klart..). Heldigvis var boka både fengende og spennende, og hele handlingen fra start til slutt utspiller seg i løpet av rundt ei uke.
Vi befinner oss i et tettsted i Maine. Chester’s Mill er en typisk, amerikansk småby med alt det innebærer. Naturligvis har boka et persongalleri av imponerende størrelse. Ekssoldat og nåværende kokk Dale “Barbie” Barbara var egentlig i ferd med å forlate byen da katastrofen inntraff. Så har vi Julia Shumway, en vittig og kynisk redaktør i den republikanske avisen The Democrat (ja, du hørte riktig) og den trofaste hunden hennes Horace. Eric “Rusty” Everett er legeassistent, gift med Linda og far til Janelle og Judy (og eier av hunden Audrey). Romeo “Rommie” Burpee eier den lokale altmuligbutikken. Sammy Bushey, gift med den tilsynelatende forsvunnede Phil “The Chef” Bushey, sliter med å få endene til å møte med sønnen Little Walter ved å selge dop. Brenda er gift med politisjef Perkins. Joe McClatchey er den lokale kjempesmarte tenåringen og nerden, som tilbringer det meste av tiden sin med vennene Norrie og Benny. Så er det Big Jim Rennie, den store fisken i den lille dammen, som selger bruktbiler og som trekker i de egentlige politiske trådene bak “first selectman” Andy Sanders. Sønnen Junior Rennie har alltid vært en løs kanon, men i det siste har han blitt langt mer uforutsigbar. I tillegg til disse, finnes mange flere karakterer, deriblant turistene og elskerne Thurston og Carolyn, som blir fungerende foreldre for Alice og Aidan Appleton siden deres foreldre er sporløst borte.
Om jeg skulle ha skissert opp hele persongalleriet, hadde dere nok sluttet å lese før jeg var ferdig, så jeg stopper der. Men det er altså et rikt persongalleri, der så godt som alle deler av lokalsamfunnet er representert ved minst én person. Og isteden for å fortelle hele fortellingen fra en åpenbar helteskikkelse (for eksempel Barbie eller Julia), får svært mange karakterer ordet etter tur.
Språket passer godt. Stephen King legger ikke fingrene i mellom og skildrer scenene med en ukomplisert og upretensiøs tone, der voldsomme dødsfall er voldsomme dødsfall, og banning er banning. Det kler fortellingen, synes jeg, denne brutale ærligheten. Noen Nobelpriskandidat er han ikke, men han får sagt det som skal sies på en måte som funker. Det er vel derfor han er en av verdens mest kjente nålevende forfattere. Leserne vet hva de får, en fortelling som er endeløst spennende, full av cliffhangere og mer eller mindre overraskende vendinger og dødsfall.
Jeg synes vel løsningen var litt… i meste laget. Den passer jo til resten av Kings forfatterskap, for all del, men jeg hadde kanskje sett for meg noe annet. Eller ønsket meg noe annet. Det nytter ikke å gå nærmere inn på det her uten å ødelegge alt for dere (som selvsagt skal lese boka?!). Men jeg ser for meg at løsningen kunne ha vært noe ganske annet. Dette er selvsagt fullstendig smak og behag, og mange vil nok like akkurat denne.
Og ti poeng til King for å tenke frem en karakter jeg virkelig har ønsket død: Big Jim. Faen, for en usmakelig og psykopatisk drittsekk. Det er nesten så jeg gnisser tenner bare ved å tenke på ham.
Uansett, denne kan jeg fint anbefale videre. Spennende og brutal.
Boktrailer:
Om forfatteren:
Stephen Edwin King (f. 21 september 1947) er en av verdens mest kjente grøsserforfattere, men har også skrevet fortellinger uten overnaturlige elementer. Han debuterte med romanen Carrie i 1974, og har siden den gang gitt ut enorme suksesser som The Shining (1977), Cujo (1981), Pet Sematary (1983) Christine (1983), Misery (1987), Bag of Bones (1998), Dreamcatcher (2001) og The Colorado Kid (2005). Alle disse har blitt filmatisert, sistnevnte som tv-seriene Haven. Han har vunnet en lang rekke forskjellige priser. King har også skrevet under pseudonymene Richard Bachmann og John Swithen. Han har en BA i engelsk fra Universitetet i Maine, og har skrevet store deler av livet. I en periode på 80-tallet slet han med rusproblemer, og har uttalt at han knapt husker å ha skrevet Cujo. Han har engasjert seg politisk, blant annet som motstander av lover som legger begrensninger på salg av videospill, og har blant annet hjulpet innbyggere i Maine med å betale strømregningene sine. Han har dessuten uttalt at folk med mye penger, inkludert seg selv, burde betale mer skatt. I kjølvannet av Sandy Hook-skytingen, skrev han en kronikk der han ytret ønske om strengere våpenlover. Han og kona eier tre forskjellige hus, har tre barn og tre barnebarn. Han er dessuten stor baseballfan.
Wikipedia | hjemmeside | goodreads
