Sjanger: Samtidslitteratur
Originaltittel: Ung jente, voksen mann (2013)
Denne utgaven utgitt: 2013
Format: Innbundet
Oversatt av: –
Lest av: –
Forlag: Oktober
ISBN: 9788249512898
Sider: 120
Kilde: Kjøpt selv
****
Forlaget om boka: Hun rydder i tingene sine, de flyter utover trebenken, utover de andre jentenes ting. Jeg spør om hun vil komme hjem til meg i morgen? Visste du at jeg fyller fjorten på tirsdag? Gjør du? Nei, det visste jeg ikke. Ung jente, voksen mann er en åpen og hemmelighetsfull fortelling om to som møter hverandre og faller for hverandre. Hjemme hos ham er det bare de to. Men hver for seg lever de svært forskjellige liv. Og kjærlighetshistorien de deler er ulik for ham og for henne.
****
Blant denne høstens debutanter har kanskje Eline Lund Fjæren vært den mest overraskende. Ikke nødvendigvis (bare) fordi hun har skrevet ei bok om et romantisk forhold mellom ei jente i tidlig tenårene og en mann i tredveåra, men fordi hun selv er nokså ung. Hun ble født i 1994, og dette var det mange anmeldere som hadde vanskelig for å tro, for eksempel i Morgenbladet. Men alt tyder allikevel på at debutanten er den hun utgir seg for å være, og det er bare å bøye seg i støvet: denne unge dama kan skrive.
Fortellingen om de to starter rett før hun fyller 14. Han har rundet tredve. Derfra får vi små glimt fra forholdet frem til jenta har fylt 18. Fortellingen er nøktern og litt hemmelighetsfull, og vi får vekselsvis innblikk i begges tanker og følelser.
Det er ikke til å komme fra at dette er en ganske ubehagelig fortelling. Men det blir feil å bare se på jenta som et offer her, for hun har makt over mannen. Det han gjør er naturligvis feil, og som jeg sa: det er ubehagelig å lese blant annet beskrivelsene hans av henne, om den barnslige kroppen hennes også videre. Samtidig er det han som fremstår som patetisk mesteparten av tiden. Det er hun som er (eller ble alt for fort) voksen, og det er han som ikke passer inn blant de på sin egen alder. Der vennene hans gifter seg, får barn, etablerer seg og i det hele tatt gjør ting som forventes av voksne mennesker, jobber han som en passe vellykket (?) musiker. Det var sånn de møttes. Under innspillingen av en musikkvideo var hun en av flere ballettdansere som skulle figurere i den.
Er du en ung jente som er forelsket i en eldre mann, er du et offer, men jeg klarer ikke se forskjell på disse to tilstandene, på å være et offer og på å være forelsket, mener jeg. Begge deler er å bli fratatt friheten, å høre til andre enn seg selv.
Hun tvinges til å bli voksen, han klarer ikke. Forholdet oppleves forskjellig av de to, og begge vet naturligvis at dette ikke er et sosialt akseptert forhold. Allikevel er det kjærlighet. Og der det ofte er lett å tenke at et slikt forhold bare er negativt for jenta, er det ikke sånn det fremstår. I det tabubelagte forholdet veksles det mellom hvem som sitter med makten og hvem som er den sårbare.
Det er ikke til å unngå å lure på hvor selvbiografisk dette faktisk er. Det er i alle fall to steder i teksten som hinter om at dette er ting som er hentet fra forfatterens eget liv, men hun uttalte selv blant annet til NRK at boka ikke er selvbiografisk (ja, jeg googlet frenetisk for å finne ut). Skillet mellom fakta og fiksjon fremstår likevel som uklart, og det blir noe mystisk over det hele. Uansett er det bare å vedgå at denne dama kan skrive. Hun behersker språket på en måte som slett ikke alltid er hennes eldre kollegaer forunt, og hun evner å fortelle en stor fortelling over knappe 120 sider. Språket er rolig og spartansk i de korte kapitlene. Stemmene blir tidvis så like at man kan glemme hvem det er som snakker, noe som understreker at den fysiske alderen ikke automatisk matcher den mentale.
Det er Bergen som danner bakteppet, og alle som er kjent der vil nok kunne levende se for seg hvor personene beveger seg. Jeg liker hvor udramatisk det hele er. Et forhold mellom en 13-åring og en 30-åring er et hårreisende utgangspunkt for mange av oss, men Fjæren beholder roen og unngår klisjeer og store ord.
Jeg er imponert. Fjæren fremstår ikke bare som ei dame med et stort skrivetalent; hun fremstår som ei dame med stor innsikt i forhold og kjærlighet. Og det er ikke verst når man er 19 år. Eller 17 (!) som hun var da hun faktisk skrev romanen (måtte vente til hun fylte 18 for å skrive kontrakt med forlaget). Ung jente, voksen mann er både ubehagelig og vakker. Kan definitivt anbefales videre.
Andre bloggere om boka:
Uperfekte jenter
Akershus leser
Om forfatteren:
Eline Lund Fjæren (f. 1994) debuterte som romanforfatter med Ung jente, voksen mann. Hun er fra Aurskog-Høland.
Forlaget | Twitter | goodreads
