Sjanger: Sakprosa/essay
Først utgitt: 2006
Denne utgaven utgitt: 2008
Format: Heftet
Oversatt av: –
Forlag: Vintage (Random House)
ISBN: 9780307278777
Sider: 119
Kilde: Kjøpt selv
****
Forlaget om boka: “Thousands of people have written to tell me that I am wrong not to believe in God. The most hostile of these communications have come from Christians. This is ironic, as Christians generally imagine that no faith imparts the virtues of love and forgiveness more effectively than their own. The truth is that many who claim to be transformed by Christ’s love are deeply, even murderously, intolerant of criticism. While we may want to ascribe this to human nature, it is clear that such hatred draws considerable support from the Bible. How do I know this? The most disturbed of my correspondents always cite chapter and verse.”
So begins Letter to a Christian Nation…
****
Jeg vet ikke hvor opptatt leserne mine er av debatten som ruller internasjonalt om såkalt «new atheism». De siste årene har særlig fire ateister blitt stadig mer profilerte: Richard Dawkins, Daniel D. Dennett, Christopher Hitchens og Sam Harris. Disse går gjerne under tilnavnet The Four Horsemen of New Atheism, og grunnen til at de stadig havner på utur med andre (også andre ateister), er at de representerer et syn om at religion ikke bare skal bli tolerert uten grunn (slik det stort sett blir behandlet i dag), men at man skal kunne kritisere, motsi og analysere religion med bakgrunn i rasjonalitet. Med andre ord mener de at tro bør kunne tåle akkurat den samme behandlingen som alt annet her i verden. Det er for eksempel helt ok å kritisere folks politiske syn (fascisme er for eksempel sjelden noe som forblir ukritisert [heldigvis]), men av en eller annen grunn har religion fått en opphøyd verdi som gjør at det er helt forbudt å kritisere det.
Disse nye ateistene ser seg lei av dette. Jeg kan med en gang legge kortene på bordet og si at jeg er helt enig i at religion bør behandles med akkurat det samme kritiske blikket som alt annet her på planeten – og at jeg synes det er fullstendig tragisk at det forventes at man ikke stiller spørsmål ved og/eller krever svar på noe som har merkelappen religion på seg.
You believe that Christianity is an unrivaled source of human goodness. You believe that Jesus taught the virtues of love, compassion, and selflessness better than any teacher who has ever lived. You believe that the Bible is the most profound book ever written and that its contents have stood the test of time so well that it must have been divinely inspired. All of these beliefs are false. (s 7)
Av en eller annen grunn får ofte særlig Dawkins og Harris anklager om at de er islamofobe. Jeg følger stadig debatten på Twitter, og ser at folk hele tiden spør hvorfor de «aldri» kritiserer andre religioner enn islam. Det er jo litt merkelig at de da glemmer at for eksempel Harris har skrevet en bok med tittelen Letter to a Christian Nation… Med denne lille boka har Harris skrevet et lengre essay i form av et brev til den kristne nasjonen USA. Her skriver han om noen av tingene som er problematisk med religion i dag. Selv om det er adressert til USA og dreier seg om kristendommen, kan det overføres til andre land og religion generelt.
USA er, når det gjelder blant annet religion, i en særstilling i vesten. En svært høy andel av befolkningen (litt avhengig av undersøkelsen, men 80-90%) hevder å tro på en eller annen form for gud. Det er vesentlig mer enn andre steder. Hvis vi ser på denne Gallup-pollen, ser vi at 20% i Norge svarer ja på spørsmålet om religion er viktig for dem. Sverige er på 17% og Danmark på 18%. Vermont ble den amerikanske staten med lavest score på 42%. Det er halvparten av staten som ligger på toppen, Mississippi. Totalt sier hele 2/3 av amerikanere at religion er viktig for dem.
Harris synes mildt sagt at dette er en uting. I dette brevet forteller han hvorfor, og selv om jeg kan anklages for confirmation bias, er det vanskelig å ikke se logikken i argumentasjonen hans. Det er mye som gjør meg forvirret av religiøs argumentasjon, men en av dem er påstanden om at mennesker trenger religion som moralsk kompass? Hæ? Mener man virkelig at moral må tvinges på oss utenfra? Det sier vel strengt tatt mer om religiøse enn ateister, for vi klarer fint å finne moral og medfølelse uten påtvungne retningslinjer.
We might also wonder, in passing, which is more moral: helping people purely out of concern for their suffering, or helping them because you think the creator of the universe will reward you for it? (s 34)
Og helt ærlig: hvordan kan man da forklare alle de delene av Bibelen som i dag gjerne oppfattes som gammeldagse og umoralske? Hvis man plukker de delene som handler om kjærlighet og utelukker de delene som ikke passer inn der, så bruker man et eget moralsk kompass. Dermed kommer moralen fra en selv allikevel, og ikke fra den hellige boka.
If we are going to take the God of the Bible seriously, we should admit that He never gives us the freedom to follow the commandments we like and neglect the rest. Nor does He tell us that we can relax the penalties He has imposed for breaking them. (s 22)
You probably think the Inquisition was a perversion of the «true» spirit of Christianity. Perhaps it was. The problem, however, is that the teachings of the Bible are so muddled and self-contradictory that it was possible for Christians to happily burn heretics alive for five long centuries. (s 9)
Og hvordan vet du at du har rett, fremfor alle andre? Andre er nemlig akkurat like sikre som deg på at deres religion er den rette.
Even if we accepted that our universe simply had to be designed by a designer, this would not suggest that this designer is the biblical God, or that He approves of Christianity. (s 73)
Jeg synes at folk som får helt hetta av disse såkalte sinte – noen kaller dem til og med fundamentalister – ateistene bør sette seg ned å lese argumentene de legger til grunn for å være så offensive som de er (du kan for eksempel lese Why are you atheists so angry? av Greta Christina). De har slik jeg opplever det svært gyldig grunn. Hvorfor er det ikke lov å stille spørsmål ved religion? Hvorfor er det ikke lov å kreve svar? Hvorfor kan vi ikke be offentlige personer om å rettferdiggjøre troen sin? Hvorfor er det ok å le av noen som i voksen alder tror på julenissen, men veldig ikke ok å le av noen som tror på en gud, når bevisene som ligger til grunn er like ikke-eksisterende for begge to? Hvorfor blir spørsmål om hvorfor en religion er mer sant enn en annen møtt med heftig motstand og påstanden «religion er personlig»? Hvordan er det mulig å feie så mange år med religiøse konflikter under en stol og si at religion ikke er skadelig? Jeg skjønner det bare ikke. Det bør være lov å stille kritiske spørsmål ved religion, på samme måte som man kan stille kritiske spørsmål om alt annet. Samtidig er både jeg selv og Harris helt for religionsfrihet. Det er den opphøyde posisjonen, det at religion er fritatt kritikk, som er problemet.
En skulle tro at Gud, uavhengig av religionen man hører til, skulle klare å beskytte seg selv mot en gruppe ateister som stiller spørsmål, uten at religiøse mennesker trenger å føle seg dypt krenket av den grunn. Dersom guden din er allmektig og allvitende (og ikke minst full av kjærlighet), trenger vel ikke du å bli sinna når noen pirker borti troen din? Jeg kan jo nevne at ateister blir forfulgt og drept rundt om i verden den dag i dag, og at majoriteten av amerikanere aldri verden ville ha stemt på en presidentkandidat som er åpen om ateismen sin.
Er det ok at så mange mennesker verden over tror på noe som ikke kan (og i følge mange ikke skal) bevises? Sam Harris synes ikke det. Det gjør ikke jeg heller. I dette brevet til USA skisserer han mye av det han opplever som problematisk med religiøsiteten i dag. Han er som vanlig flink til å snakke for seg, også når det gjelder spørsmål der religion ofte brukes som argument.
But let us assume, for the moment, that every three-day-old human embryo has a soul worthy of our moral concern. Embryos at this stage occasionally split, becoming separate people (identical twins). Is this a case of one soul splitting into two? Two embryos sometimes fuse into a single individual, called a chimera. You or someone you know may have developed this way. No doubt theologians are struggling even now to determine what becomes of the extra human soul in such a case. (s 30)
Bare sånn helt til slutt, er det greit å være klar på at jeg ikke automatisk er enig i alt «ny-ateistene» sier. Da Dawkins for eksempel presterte å twitre at alle muslimer i verden har færre Nobelpriser enn Trinity College i Cambridge, ble jeg i likhet med mange andre nokså paff. Ikke feil rent faktamessig, men irrelevant. Man kan komme med ganske like argumenter for omtrent alle grupper som ikke består av vestlige, hvite menn. Men jeg er altså for en verden der man skal kunne være like kritisk til alt, og at ingenting får spesialbehandling. Når drap og trusler er et godkjent svar på blasfemi er noe forferdelig galt. Alle er tross alt ateister, det er bare det at noen av oss krever bevis for én gud til.
Harris er flink til å argumentere, og jeg anbefaler denne korte boka varmt videre. Jeg synes ikke forfatteren er så provoserende som mange skal ha det til, og han misforstås gjerne med vilje (slik det ofte er når ateister og skeptikere kritiseres. Det siktes ofte på personen og ikke på ballen). Men at han pirker borti ting som folk med varierende grad av religiøsitet vil ha seg frabedt, er det ingen tvil om. Ateister og agnostikere vil kunne finne gode argumenter de selv kan bruke i diskusjoner, og troende vil kanskje finne gyldige argumenter mot sin egen tro (selv om det kanskje er i overkant optimistisk av meg).
Sam Harris holder foredrag i en synagoge:
Om forfatteren:
Sam B. Harris (f. 1967) er en amerikansk filosof og forfatter med en doktorgrad i nevrovitenskap. Han er også CEO og en av grunnleggerne av Project Reason, hvis mål er å spre vitenskapelig kunnskap og sekulære verdier. For folk flest er han mest kjent som en profilert ateist, og omtales ofte som en av The Four Horsemen. Han er forkjemper for at stat og religion holdes adskilt, for religionsfrihet og for friheten til å kritisere religion. Han er også opptatt av moral og den frie vilje (eller mangelen på sådan). Han er stadig å finne i populærvitenskapelige sammenhenger, og gjør mye for å gjøre potensielt tungt stuff tilgjengelig for folk flest. Han er gift med Annaka Harris, og de to har en datter.
Wikipedia | hjemmeside | goodreads | twitter
