I går var jeg med på oppstarten av et helt nytt konsept, nemlig Forfatterfight som gikk av stabelen på Kulturhuset, Youngstorget, Oslo. Åtte håpefulle forfatterspirer var plukket ut på forhånd og skulle kjempe om å bli sendt videre til den store finalen i mai. Ideen er god og oppslutningen var formidabel – det var rett og slett fullt hus og stemning i taket. Det kostet en femtilapp å komme inn og i hånda fikk vi antologien hvor tekstene til deltagerne var publisert. Det var et snertent format på boka, ikke for stor, og det var rett og slett ganske kult at de trykker opp tekstene på en såpass seriøs måte. Det gir arrangementet et løft.
Tiger Gartè er mannen som står bak Forfatterfightkonseptet som er sponset av Juritzen forlag og et trykkeri jeg ikke husker navnet på. Opplegget er non-profit – inngangspengene skal dekke utgiftene arrangementet har. I tillegg skal det utauksjoneres noen boksehansker som skal gi penger til et skoleprosjekt i Uganda. Det er med andre ord sympatiske rammer for en uformell fight mellom skrivende.
Det var et sjarmerende trekløver som var kveldens dommere; Guro Sibeko, Elin Brend Bjørhei og Tom Egeland. Hver utøver fikk tre minutter til å lese fra egen tekst. Nivået på tekstene var ujevnt, men det er også sånn det skal være. Det som var interessant er i hvilken grad innhold blir påvirket av fremførelsen. Da jeg kom hjem, leste jeg tekstene i boka og noen av dem framsto veldig annerledes mellom to permer enn framført på scenen. Nettopp fordi når man ikke er en profesjonell sceneutøver, så står lett fremførelsen mellom innholdet og publikumet. Det er kult at Forfatterfight legger vekt på formidling av litteratur og gir en arena til utvikling av nettopp dette. Det som da oppleves som veldig rart, er at dommerne er plassert bak den som leser. Dommerne selv fremhevet viktigheten av selve fremførelsen – men hvordan kan de bedømme det godt nok når de bare ser publikums ansikter, og ikke det som ligger mellom oss (publikum) og deltageren gjennom f.eks. gester og blikk. Uten at det nødvendigvis har sammenheng, tenkte jeg at det kanskje hadde betydning da de tre deltagerne som gikk videre alle hadde humoristiske tekster som fikk den synlige responsen fram hos publikum. Dommerne gikk jo glipp av noe av sårbarheten og det vakre vi delte i f.eks. Silje Rees glitrende lesning av sin tekst.
Men – når det er sagt: Det var verdige vinnere som gikk videre. Jeg er veldig spent på fremtida for Forfatterfight – det har stort potensiale og var rett og slett knallkult å være med på. Håper å se flere kjente der neste gang!