Sjanger: Spenning/krim/thriller
Utgitt: 2014 (første gang: 2012)
Format: Lydbok
Oversatt av: Kurt Hanssen
Lest av: Anders Ribu
Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 9788202437497
Spilletid: 14 t, 17 min
Kilde: Kjøpt selv

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
Visestatsadvokat Andy Barber er velansett i lokalsamfunnet Newton i Massachusetts. Sammen med sin kone, Laurie og deres 14-årige sønn Jacob, blir han stilt overfor sitt livs mareritt, da 14-årige Ben Rifken blir funnet brutalt myrdet i en park. Andy er overbevist om at en lokal barnemishandler er den skyldige, men urovekkende opplysninger og avsløringer peker sjokkerende nok i retning av Jacob.Hos Andy vekkes alt av foreldreinstinkt og han gjør hva han kan for å beskytte sønnen. Jacob sier han er uskyldig, og Andy tror ham. Det må han jo gjøre. Han er guttens far. Når dramaet kulminerer må Andy og hans kone Laurie stille seg alle foreldres vanskeligste spørsmålet: Hvor godt kjenner du egentlig ditt eget barn? Og hvor langt er du villig til å gå for å redde det?
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Jeg plukker i grunn opp enhver krim/spenningsroman med lave forventninger, siden sjangeren ikke er helt min greie. Men denne romanen markedsføres som vinterens store krimsnakkis, og da den dukket opp som hovedbok i lydbokklubben, tenkte jeg «tja, hvorfor ikke?», fant frem duken jeg holder på å brodere og satte i gang med å lytte.

Fortelleren er ingen ringere enn visestatsadvokaten Andy Barber, som tar saken når lokalsamfunnet hans rystes av et drap på en fjorten år gammel gutt. Gutten gikk på samme skole som Andys sønn, Jacob, og ting blir raskt ubehagelig når Andy begynner å ane at Jacob kan være involvert i drapet. Men Jacob sier han er uskyldig, og Andy tror på sønnen sin. Spørsmålet er bare hvor langt man er villig til å gå for sitt eget barn, og hvor godt man egentlig kjenner det.

Et ubehagelig premiss med andre ord. Svært ubehagelig. En drept fjortenåring, en mistanke rettet mot din egen sønn. Forfatteren velger å fortelle historien ved å komme med drypp fra nåtiden gjennom utdrag fra utspørringen av Andy som vitne, men i hovedsak fra Andys perspektiv i fortid.

All ære til William Landay for at han har klart å skrive en roman der leseren virkelig vil ha vanskelig for å vite hva som egentlig har skjedd. Det er ingen helt direkte bevis, men nok til at Jacob kan ha gjort det. Det finnes også nok naturlige forklaringer for at han ikke har gjort det. Hvem skal vi tro på? Lyver Jacob? Er han et offer i det hele, finnes den egentlige morderen der ute et sted? Eller er det noe i anklagen? Hva skjedde egentlig?

Foreldrene trekkes i hver sin retning, der moren minnes hendelser som i etterpåklokskapens lys kan tolkes i anklagerens favør, mens Andy mener at episodene ikke er representative for det totale bildet. Sønnen ville aldri ha gjort noe sånt, og han bedyrer sin uskyld med overbevisning. Resultatet er et rettsdrama der bevisene kan tolkes i ulike retninger, og aktor og forsvar må overbevise juryen om hva som skjedde.

Det er velskrevet, fortellerstilen funket for meg (selv om jeg har sett andre si det motsatte). Romanen er en aldri så liten kommentar på hvordan rettsvesenet fungerer (eller ikke fungerer?), og hvor vanskelig slike saker kan være. Om illusjonen om rettferdighet ved at anklagede dømmes av en jury satt sammen av likemenn, der sannheten ikke nødvendigvis kommer frem. Leseren settes på prøve og tvinges til å tenke over at det sitter juryer verden over med akkurat like vanskelige saker hele tiden – og de må komme frem til et svar.

Dessverre lugget oversettelsen litt. Gjentatte ganger bet jeg meg merke i språklig småpirk, og det var for meg null problem å se for meg hva ordlyden er i originalen. Eksemplene er ikke så ille hver for seg, men her synes jeg mengden ble litt påfallende. For eksempel har oversetteren valgt å beholde «ok, da» i situasjoner der jeg er overbevist om at originalen har «okay, then.» Disse to høres forskjellige ut – «ok da» er litt mer nølende/tvilende i mitt hode, litt mer sånn «ok da, du har overbevist meg/la oss gjøre det på din måte, selv om jeg ikke er heeelt sikker», mens «okay then» er (i alle fall i romanens kontekst) mer bekreftende og «selvsikkert», ala «okay then, we’re done!» Dessuten nevnes «kjeksboksen» på et tidspunkt, som ut fra sammenhengen å dømme er en oversettelse av «cookie jar». Kakeboksen ville i mitt hode være den naturlige norske varianten, selv om kjeks er en mer direkte oversettelse. Ellers var talemåten til ungdommene stort sett troverdig, men jeg er litt usikker på om norsk ungdom egentlig bruker «liksom» så ofte som engelskspråklig ungdom bruker «like». Det hørtes ut som en liten overdrivelse her og der i den norske varianten, men når jeg så for meg setningene på engelsk, med «like» istedenfor «liksom», hørtes det mer naturlig ut.

Så det lugget litt, språket. Men det lugger på en sånn måte at jeg skjønner at det har skjedd i oversettelsen og ikke originalen. Det generelle ubehaget som ligger i romanens fundament gjennom hele greia var uansett ikke særlig påvirket av det språklige småpirket, og jeg lot meg fenge. Tvisten nærmere slutten av romanen var bare begynnelsen før nådestøtet ble satt i avslutningen.

En tankevekkende, underholdende og jevnt over ubehagelig opplevelse som har potensiale til å sette i sving tankeprosessene hos en hver leser. Hvor godt kjenner du egentlig barna dine? Er du sikker på det? Hvor langt er du villig til å gå for å beskytte dem? Og ikke minst: hvor rettferdig er rettssystemet?

kortsagt-jacobsforsvar

Boktrailer:

Andre bloggere om boka:
Heartart
Fru E:s böcker

Om forfatteren:
William Landay (f. 1963) er en amerikansk forfatter. Han studerte ved Roxbury Latin School, Yale University og Boston College Law School. I syv år før han ble forfatter, jobbet han som visestatsadvokat i Massachusetts. Han debuterte i 2003 med Mission Flats, som vant John Creasy Dagger for beste krimdebut. Roman nummer to, The Strangler, havnet på kortlista til Strand Magazine’s kritikerpris, men denne prisen vant han først med Til Jacobs forsvar, som er hans tredje roman. Sistnevnte har blitt nominert til en rekke andre priser.
Wikipedia | hjemmeside | goodreads