Faste lesere er antageligvis allerede obs på at jeg driver lobbyvirksomhet for å få lesehester til å prøve seg på spillmediet som forteller, men jeg gir meg ikke. Tenkte jeg skulle skrive litt om noen korte, spillteknisk enkle og svært historiedrevne spill i dette innlegget. De vil falle under paraplybegrepet «adventure games», men om du vil finsortere litt, så er merkelapper som «story exploration», «walking simulator» også videre passende på flere av dem.
Fellestrekkene for spillene jeg nevner er at de krever svært lite kunnskap og erfaring av deg som spiller. Du trenger ikke å bekymre deg for noe annet enn å nøste opp trådene som danner fortellingen, stort sett bare gjennom å gå (enten med piltaster eller WASD) og tidvis klikke på ting. Men det faktum at de er spillteknisk lite krevende betyr ikke at fortellingene er enkle. De fleste kan sammenlignes med noveller/korte romaner, og vil gjerne kreve litt av hjernen og følelseslivet ditt, slik bøker ofte gjør.
For ordens skyld linker jeg til bl.a. Steam fordi det er denne jeg bruker selv – ikke fordi det er betalt reklame eller noe sånt.
I Dear Esther (thechineseroom) våkner vi til på en øde, skotsk øy. Hvordan vi havnet der er ikke godt å si. Protagonisten, som vi styrer i førsteperson (med andre ord kan vi ikke se oss selv), begynner å fortelle en historie i form av et brev til Esther (hvem nå enn det er). Det har ingen ting for seg å stå rolig så klart, og etterhvert som vi beveger oss rundt på den svært så øde, værbitte og vakre øya kommer historien stykkvis. Hva skjedde? Hva gjør du der? Hvem er Esther? Spillet tar 1-1.5 timer å fullføre.
Det kan kjøpes som digital kopi hos blant annet Steam, der den koster €6.99 nå om dagen.
Serena (Senscape) er ikke helt ulikt Dear Esther på flere punkter. Også her våkner vi til som en mannlig protagonist i førsteperson. Vi befinner oss i en værbitt og slitt hytte. Foran oss ligger et fotografi av ham selv og det vi må anta er Serena. Det er bare det at ansiktet hennes er utvisket. Hvorfor det? Hvor er hun nå? Vi reiser oss opp fra den slitte stolen og beveger oss rundt i hytta for å se om vi klarer å huske hva som har skjedd. Dette spillet er hakket mørkere enn Dear Esther, gir solide vibber til noe Edgar Allan Poe, eller kanskje André Bjerke, kunne finne på å skrive. Det tar omkring en time å fullføre.
Spillet er gratis på Steam.
I Gone home (The Fullbright Company) tar vi derimot skikkelsen til ei jente. Hun har vært på en lengre reise og skal nå komme hjem til familien sin. Men de plukker henne ikke opp på flyplassen slik de skulle, og når hun endelig kommer hjem oppdager hun at huset er tomt. Hva har skjedd her, da? Lillesøsteren har etterlatt seg et notat på døra, men det er opp til deg å løse mysteriet ved å finkjemme huset. Rundt omkring får du flere og flere hint, før det totale bildet blir klart. Alle som var unge på 90-tallet vil finne en gullgruve av nostalgi. Spillet tar et par timer å fullføre.
Det finnes på Steam til €18.99, men med 60% avslag i noen timer til. Spør du meg er det i overkant dyrt til fullpris, vet ikke om jeg tør påstå at det er verdt så mye.
Her kommer et litt annerledes forslag: The Stanley Parable (Galactic Café). Du får unnskylde språkbruken, men dette spillet er en skikkelig mindfuck. Jeg klarer ikke å komme på noen bedre måte å forklare det på. Spillet kan fullføres på litt over fire minutter, men du kommer ikke til å gi deg der. Du er Stanley. Stanley er en trofast kontorarbeider hvis jobb er å trykke på knapper på tastaturet etterhvert som instruksjonene dukker opp på skjermen hans. Han er lykkelig. Så en dag kommer det ingen instruksjoner på skjermen hans. Hva skal han gjøre da? Det er opp til deg å ta kontroll på Stanley og bevege ham rundt i kontorbygget, som har blitt tomt. Til gjengjeld har du en forteller (som er helt fantastisk), og som forteller deg hva du er i ferd med å gjøre («Stanley bestemte seg for å sjekke møterommet»). Men hva skjer om du ikke gjør det? Hva skjer om du tar døra til høyre istedenfor den til venstre? Hmmm.
Fabelaktig godt spill. Selv om det kan fullføres på noen minutter, har jeg lagt igjen nesten 7 timer der så langt. Koster vanligvis €11.99, men er satt ned med 40% i noen timer til.
Om du bare skal ta med deg ett tips fra dette innlegget, la det være To The Moon (Freebird Games). Ja, jeg har skrevet om det før. I motsetning til andre spill jeg har nevnt her, er ikke dette 3D med fancy grafikk, men det kommer til gjengjeld til å ha en langt sterkere følelsesmessig slagkraft. Du tror kanskje jeg bare sier det? Hah, tro om igjen. Internett er fullt av folk som enten skriver at de gråter, eller som faktisk har videoklipp av seg selv der de gråter mens de spiller – kvinner som menn (dette klippet for eksempel, men det får du ikke lov å se på før du har spilt spillet. Jeg mener det. Spoilers.).
Premisset er egentlig ganske enkelt: et firma tilbyr deg å oppfylle ønsket ditt når du ligger på dødsleiet – gjennom å redigere minnene dine slik at – for all intents and purposes – det var sånn det skjedde. Klienten deres i dette spillet, ønsker at han hadde reist til månen. Han vet ikke helt hvorfor, men de to forskerne (og vi) får svaret etterhvert som vi reiser tilbake i minnene hans. For et spill! For en følelsesmessig berg-og-dalbane! Væææær så snill, spill dette. Det kan fullføres på omkring 3 timer.
Spillet kan (bør!) kjøpes digitalt for €7.99, eller som fysisk kopi.
Sånn – der har du noen tips. Jeg har med hensikt valgt å fokusere på korte, teknisk enkle spill. Men disse er ikke de eneste adventure-spillene det er verdt å prøve seg på. The Walking Dead og The Wolf Among Us fra Telltale Games er fantastisk gode. Samme med The Longest Journey og Dreamfall fra Funcom. Og mange andre. Legg gjerne igjen forslag i kommentarfeltet.
