Forlag: Vigmostad & Bjørke
Sideantall: 357
Utgitt: Mars 2014
Sjanger: Krim
Kilde: Leseeksemplar
Verdt å vite: Elle melle er M.J. Arlidges krimdebut, og boken ble utgitt på norsk før den utkommer på engelsk senere denne våren. Arlidge har bakgrunn fra fjernsynet, hvor han har arbeidet med flere tv-serier. Elle melle er solgt til tolv land, og er den første boken i en serie. Bok to kommer på engelsk til høsten.
En oppskrift på gjennomsnittlighet
Du skildrer et par grusomme og hjerteskjærende drap, alt satt i en scene av en seriemorder. Så putter du et par etterforskere inn i oppskriften, og gjerne av den typen som har personlige traumer og sitt å stri med ved siden av jobben. La handlingen være så effektiv og sidevendende som mulig. Unngå for all del å gå i dybden på hovedpersonene, og bruk heller tiden på makabre skildringer og sadisme, og vips har du oppskriften på en type krim som selges i store mengder, blir en serie på flere bøker og ofte filmatiseres. Dette er også noe av kjennetegnet ved Arlidges krimdebut.
Sam og Amy trodde at de var trygge da de haiket, men våkner opp forslåtte og forlatte i et tomt svømmebasseng. Det finnes ingen utvei, kun en: i bassenget sammen med dem finnes det en pistol med en kule. Den som dreper den andre, vil slippe fri. Hvis ikke vil de begge sulte i hjel på stedet. Slik innleder Arlidge Elle melle, og det er ikke noe å si på ansatsen. Spenningen er skapt, og leserens interesse er vekket. Men så går det snart nedover. Etter hvert som flere kidnappinger utspiller seg, og handlingen forflytter seg mellom disse og livet til hovedpersonen Helen Grace, ble jeg mer og mer oppgitt.
Det er ikke noe å si på drivet i historien. Det er tydelig at Arlidge har arbeidet mye med fjernsyn, for det er noe filmatisk over historien som fortelles. Dette gjør imidlertid at han også ser ut til å glemme dybden i historien. Vi hopper fra synsvinkelen til den ene karakteren etter den andre. Ingen rekker å bli ordentlig etablert, og selv hovedpersonen fremstår som en uinteressant pappfigur. Historien virker heller ikke troverdig. Måten etterforskerne tidlig drar konklusjonen om at de står overfor en seriemorder, rett etter den første hendelsen, er ikke troverdig i det hele tatt. Politiarbeidet generelt virker også overfladisk.
Drapene og volden fremstår som usmakelig og umotivert, når det hele males med et så enkelt utgangspunkt. Det er antydninger til refleksjoner og noe som kunne ha blitt veldig bra i teksten, men det skusles bort i iveren etter å komme videre med historien. Arlidge kan ikke kunsten å dvele ved øyeblikket. Når boken i tillegg fremstår som temmelig inspirert av saw-filmene og en spesiell episode fra Criminal Minds, og dermed er ganske uoriginal, er det lite igjen for å imponere denne leseren. Jeg kunne også nevnt en kvinnelig journalist, som fremstår som en blåkopi av en karakter fra britiske S.J. Boltons krim Nå ser du meg.
Elle melle er en type krim som er fort lest og fort glemt. Jeg kommer ikke til å stå i kø for å lese den neste i serien. Det er en grei tidtrøyte om du vil ha noe enkelt på en flytur, men har du som meg lest mye krim, vil du trolig bare sitte og irritere deg.
Andre anmeldelser:
I bokhylla