Da jeg skrev innlegget om Young Adult litteratur tenkte jeg på dette med kjønnsperspektiv. At mange av forfatterne er kvinner, og at mange av leserene er jenter. Men så er det ikke sikkert det er sant. Kan hende at det sjiktet jeg har kommet inn i er typisk feminint, i den grad det er mulig å sette den type grenser, og det er det jo, men det er komplisert, og egentlig endte vel forrige kommentartråd med å legge ned hele YA-segmentet – eller – egentlig ikke, kanskje, men båstenkning er uansett noe man ikke bør ty til, men likevel tyr til fordi det kan hjelpe til å sortere tanker.
Puh.
Uansett. Brandon Sanderson, som jeg har berømmet for sterke jenter i bøkene sine, ikke minst Mistborn-trilogien, har skrevet en bok som han selv kategoriserer som en YA-bok, og uten så sette kjønnsmerkelapper på bøker (jeg HATER blå bøker til gutter og rosa bøker til jenter) så er dette en actionfylt, stålkonstruert dystopi med enorme mengder skyting, superhelter, forfølgelsesscener og med en gutt som hovedperson. Sånn at? Sånn at dette er en bok som gutta kan lese.
Dette ble en svett start på innlegget, men vi lar det stå. Tar sats og går videre.
Boka starter med David som er med faren sin i banken. Det er grå, kjipe tider og David er åtte år. Plutselig kommer The Epics inn i banken. De er de onde superheltene. Mennesker med superkrefter. Man må adlyde eller forsvinne. The Epics er korumpert av ønsket om ubegrenset makt, og de er usårlige. Særlig Steelheart, den verste av dem alle. Og denne dagen går alt galt, og prologen i boka ender med at faren til David blir drept av Steelheart, men akkurat i det øyeblikket det skjer, så ser David at Steelheart får en rift av en kule som snidder kinnet hans. Så er ikke Steelheart usårlig likevel! Steelheart dreper alle i banken, likviderer alle vitner til at han fikk dette lille såret, men David slipper unna.
Så treffer vi han ti år senere. En ganske monoman gutt som har viet hele livet sitt til å samle kunnskap om The Epics. Han kan absolutt alt som er mulig å vite om dem, og han venter på en anledning til å hevne faren. Han kommer på sporet av The Reckoners, en gruppe som bekjemper The Epics. David vil inn i den gruppa – koste hva det koste vil. Så kastes han ut i et rotterace for å ta knekken på Steelheart og kompisene hans, og det står kruttrøyk ut av sidene etterhvert som man vender dem.
Jeg har lest nesten alt Sanderson har skrevet, og dette er en helt ny side av forfatteren. Det er helt tydelig at han vi nå et nytt publikum, de yngre, gutter! og at det ikke skal være en centimeter dødtid i handlingen. Nettopp derfor er det litt rart at jeg kjeder meg. For det gjør jeg. Det er litt som å se en James Bond film – vi er i action hele tiden. Og hvis vi ikke er det, så synes jeg Sanderson bruker litt for mye tid på å forklare ideen bak The Epics, hvordan samfunnet er konstruert og våpendetaljer og da kjeder jeg meg enda mer. Så kommer dialogene og samspillet innad i gruppa han etterhvert blir en del av, og det er litt mer interessant, men ikke mer enn litt. Fordi Sanderson som pleier å være god på relasjoner, kjører nå Hot Boy meets Sexy Lady, og det blir nesten litt pinlig fordi det virker påklistra tøft.
Samtidig er dette en av de bøkene jeg ikke vil si er dårlig, selv om jeg ikke var så begeistra. For den er godt konstruert på mange måter. Den er tett, kraftig og som alltid er Sanderson god på stemning og miljø. Så målgruppa, ungdom! gutter! vil nok like den. Og det er egentlig litt kult. Sønnen min på 14 feks. – som sliter med å finne bøker han liker – hvis denne fantes på norsk så tror jeg kanskje han hadde likt den. Men bare kanskje. Men kompisen hans! Han som liker veldig sånne ting – han hadde DIGGA den.
Silje har også skrevet en omtale av boka, og både BestFantasyBooks og Fantasy Book Critic var superbegeistra. Boka er for øvrig den første i en serie. Her kan du se boktraileren: