Jeg henger litt etter på anmelderfronten og ser meg nødt til å skrive et samleinnlegg. Igjen.
14 – Peter Clines
Forlag: Audible Frontiers
ASIN: B0089Y8452
Spilletid: 12 timer, 35 minutter
Forlaget sier: There are some odd things about Nate’s new apartment. Of course, he has other things on his mind. He hates his job. He has no money in the bank. No girlfriend. No plans for the future. So while his new home isn’t perfect, it’s livable. The rent is low, the property managers are friendly, and the odd little mysteries don’t nag at him too much. At least, not until he meets Mandy, his neighbor across the hall, and notices something unusual about her apartment. And Xela’s apartment. And Tim’s. And Veek’s. Because every room in this old Los Angeles brownstone has a mystery or two. Mysteries that stretch back over a hundred years. Some of them are in plain sight. Some are behind locked doors. And all together these mysteries could mean the end of Nate and his friends. Or the end of everything…
Jeg sier: Et ganske så klassisk grøssermysterium. Hva skjuler seg bak døra med de store hengelåsene? Hvorfor er alle leilighetene i den nye blokka protagonisten Nate flytter inn i forskjellig på innsiden? Ja, er det ikke i det hele tatt ganske rart med måten han ble rekruttert til leiligheten? Så lav leie, det høres jo for godt ut til å være sant. Det er det også, for det viser seg at det som skjuler seg bak den mystiske døra er større enn noen kan forestille seg.
14 blir stadig sammenlignet med LOST. Det stemmer muligens. Jeg så bare de to første sesongene før jeg datt av. Det er kanskje litt av det som gjør at boka ikke blir noen ny favoritt. Det ble litt for mye av det gode utover i historien. Jeg likte den, men jeg elsket den ikke. Den er ikke spesielt minneverdig. Jeg likte nok oppbyggingen av mysteriet mer enn jeg likte løsningen. 14 har falt i smak hos mange. Liker du dessuten fortellinger der ekte historiske personer skrives inn som del av mysteriet, vil du nok sette pris på denne.
Just What Kind Of Mother Are You? – Paula Daly
Forlag: ISIS Publishing
ASIN: B00CSWJOE6
Spilletid: 9 timer, 44 minutter
Forlaget sier: What if your best friend’s child disappears? On your watch? What would you do? This is exactly what happens to Lisa Kallisto one freezing December in the English Lakes. Her whole world descends into the stuff of nightmares. Because, not only is 13-year-old Lucinda missing, and not only is it all Lisa’s fault, but she’s the second teenage girl to disappear within a fortnight. And the first one turned up stripped bare, after suffering from a terrifying ordeal. Wracked with guilt over her mistake, and after being publicly blamed by Lucinda’s family, Lisa sets out to right the wrong. But as she begins peeling away the layers surrounding Lucinda’s disappearance, Lisa learns that all is not as it first appears to be.
Jeg sier: Denne startet bra. Tematisk spiller den jo både på frykten for at ens eget barn forsvinner OG frykten for at noen andres barn forsvinner mens en selv har ansvar for det. Jeg lot meg derfor fenge fra begynnelsen av, og opplevde at forfatteren skildret alle disse følelsene veldig bra. Vi følger i hovedsak to personer – Lisa, som hadde ansvar for venninnens datter da hun forsvant, og politietterforskeren Joanne.
Problemet er bare at jeg opplevde at den skeiet helt ut mot slutten og ble ganske så «ekstrem» i løsningen. Det føltes litt som om forfatteren bestemte seg for å gjøre sitt aller ytterste når det kom til å sørge for at leseren ikke skal klare å gjette hvem det gjelder, og dermed har latt det ta litt over for troverdighet. Helt umulig er det naturligvis ikke med en sånn løsning, men den ble for mye for meg, og jeg synes ikke egentlig at den var så overraskende som jeg har inntrykk av at forfatteren håpet den skulle være. Jeg synes forfatteren kunne ha løst det hele på en langt mer jordnær og troverdig måte som hadde hatt mer slagkraft enn det jeg opplever at boka får med denne avslutningen. Sterk start, merkelig slutt.
Ein heilt vanlig fyr – Rune Belsvik
Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 9788202416935
Sider: 77
Forlaget sier: Kona og eg sitt og ser Dagsrevyen.Brått støkk eg til. Telefonen begynnerå dura i lomma. Det er Bernt.- Hallo? seier eg.- Ja? svarar det.Bernt er lærar på ein annan skule.Vi er ein slags kameratar. Det er lenge,lenge sidan eg har snakka med han.EIN HEILT VANLIG FYR handlar om korleis det er å få tilbake ein gammal kamerat, og korleis det er å kanskje mista han igjen.
Jeg sier: Egentlig ganske tilfeldig at jeg plukket opp denne. Den er gitt ut med støtte fra Leser søker bok, og er dermed kort og lettlest med sin ganske store og luftige font og få sider. For meg var det en sånn bok jeg både leste og glemte fort. Ikke noen dårlig bok – den tar opp relevante temaer: ensomhet, gamle vennskap, det å gro litt fast i tilværelsen. Når Bernt tar kontakt, stiller protagonisten seg skeptisk til å måtte omrokkere på livet sitt. Gå ut i steden for å sitte hjemme med kona og se på Dagsrevyen? Hva skulle det være godt for? Men han gjør det nå allikevel. Det tar ikke så lang tid før han innser at det var et meget godt valg. Da er det et problem at Bernt begynner å trekke seg tilbake igjen. Men det betyr jo ikke at protagonisten må gå tilbake til slik det var før?
Ein heilt vanlig fyr er ein heilt grei bok. Jeg synes det er fabelaktig at det finnes organisasjoner som Leser søker bok, som gjør det lettere for folk med forskjellige lesevansker å finne bøker de også kan lese. Ein heilt vanlig fyr er nok en bok med potensiale til å treffe mange (jeg følte at jeg falt litt utenfor målgruppen selv). Selv om den er enkel i formen, er den ikke nødvendigvis enkel i tematikken, og jeg tror nok mange kan kjenne seg igjen i hovedpersonens situasjon.
Disse Øyeblikk – Herbjørg Wassmo
Forlag: Lydbokforlaget
ISBN: 9788242156525
Spilletid: 10 timer, 58 minutter
Forlaget sier: Sterk selvbiografisk beretning fra Herbjørg Wassmo.«Disse øyeblikk» er historien om et kvinneliv i vår nære norske fortid, om utdannelse og yrkesliv, om mann og barn, om kampen for å eie en flik av egen tid, om å være inntrykksvar og bråsint, åpen for verden og innestengt av egen steilhet. Det er en historie omgitt av det nordnorske landskapets raushet og harde tak. Og det er historien om den unge kvinnen som våget å bryte absolutte tabuer, og som ble en av Norges største og høyest elskede forfattere.
Jeg sier: Det er egentlig synd å ikke gi denne boka et eget innlegg. Jeg likte den svært godt. Dette var mitt første møte med Wassmo, men det skal ikke bli det siste. Jeg gikk inn i boka med en solid dose skepsis og tvilende til at dette skulle kunne være noe for meg. Fullstendig malplassert skepsis, skulle det vise seg, jeg ble dratt inn i den selvbiografiske historien med en kraft som gjorde at jeg flere måneder etter at jeg leste den fortsatt sitter og tenker på den.
Historien som fortelles er sterk i seg selv, det er ikke til å komme fra. Forfatteren har all grunn til å være sint, og det tror jeg nok hun har vært også i skriveprosessen. Hun har bevist (for andre, vel og merke) før at hun mestrer den selvbiografiske romanen, og her følger vi veldig tett på hennes eget liv. Det er sterkt, og det gjør inntrykk. Skrivestilen hennes er slående, jeg bet meg spesielt merke i alle samtalene protagonisten hadde med forskjellige litterære mestere, fra Virginia Woolf til Fjodor Dostojevskij. Måten disse «fjerne» personene ble så nære på, der de gjennom sine verker og protagonistens tolkninger av deres liv og arbeid flettet seg inn i hennes mentale prosesser og håndtering av situasjoner. Det var rett og slett vakkert.
Gjertrud Jynge, som leser boka, skal forøvrig ha skryt. Hun leser den svært godt, med innlevelse som passer teksten. Anbefaler virkelig lydbokutgaven.
Urd – Ruth Lillegraven
Forlag: Tiden
ISBN: 9788242156525
Sider: 117
Forlaget sier: Store tema og opprivande hendingar blir behandla med overskot og eleganse, humor og djup innsikt i denne diktsamlinga.Urd handlar om Seselja og Cecilie, to kvinner i kvar sin ende av det tjuande hundreåret. Boka fortel også historia om det vesle huset på garden i vest som knyter dei to skjebnane saman, om tida som renn gjennom landskapet og menneska, om barn som blir fødde og døden som vitjar.
Jeg sier: Urd burde også ha fått sitt eget innlegg. Jeg leste den under samlesingen, men jeg har altså ikke skrevet om den før nå. Hun vant historiens første norske bokbloggerpris i åpen klasse med denne diktsamlingen, så der fikk dere den, kritikere som ikke tror bokbloggere kan finne på å lese nynorske diktsamlinger. Uansett, det var en velfortjent seier.
Jeg leser ikke spesielt mye lyrikk. Eller, jo, egentlig leser jeg jo litt, men jeg skriver kanskje ikke så mye om det. Jeg, som den gjengse bokblogger, kvier meg litt for å mene noe om det. Mon tro om det er en frykt som sitter igjen fra opplevelser på skolebenken, der vi ble tvunget til å tolke noe, helst høyt, og kanskje til og med fikk tilbakemelding om at det var feil… Uansett litt rart å føle det sånn når jeg har tolket ganske mange dikt på universitetsnivå… Men altså, tilbake til Urd.
Vi følger to kvinneliv parallelt; to forskjellige generasjoner, og det mest passende ordet jeg kan komme på er at det er stemningsfullt. Det er noe med stemningen i denne diktsamlingen. Noe med den norske naturen og historien i huset som fletter seg inn i historien om kvinnene. Cecilie som lurer sånn på hvem Seselja egentlig var, der hun sitter i det gamle huset og nærmest puster historie. Jeg har definitivt tro på at denne kan funke som en inngang for folk som ikke tror de kan lese dikt. Denne har en start og en slutt, det er en fortelling i diktform. Det er noe håndfast, og det er vakkert. Anbefales.
