Bok 2 av 2
Sjanger: Samtid/young adult/ungdom
Utgitt: 2011
Format: E-bok
Oversatt av: –
Forlag: Speak
ASIN: B004H4XDBI
Sider: 274
Kilde: Kjøpt selv
Seriens hjemmeside
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
It’s been three years since the devastating accident . . . three years since Mia walked out of Adam’s life forever. Now living on opposite coasts, Mia is Juilliard’s rising star and Adam is LA tabloid fodder, thanks to his new rock star status and celebrity girlfriend. When Adam gets stuck in New York by himself, chance brings the couple together again, for one last night. As they explore the city that has become Mia’s home, Adam and Mia revisit the past and open their hearts to the future-and each other. Told from Adam’s point of view in the spare, lyrical prose that defined If I Stay, Where She Went explores the devastation of grief, the promise of new hope, and the flame of rekindled romance.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Dette er en oppfølger, folkens. Dersom du ikke har lest If I Stay, men har tenkt til det, bør du heller ikke lese denne anmeldelsen. Det er umulig å snakke om Where She Went uten at det dukker opp spoilere for If I Stay.
Som jeg skrev i anmeldelsen av den forrige boka, så hadde jeg egentlig ikke tenkt til å lese oppfølgeren. Jeg følte vel egentlig at det ikke var noe behov for den. Men etter at jeg var ferdig med If I Stay, og klar for å legge historien bak meg, så var det akkurat som om historien ikke var ferdig med meg. Jeg fortsatte å tenke sporadisk på karakterene og handlingen før jeg kastet inn håndkleet, kjøpte e-boka og begynte å lese med en gang.
Valget Mia tok i forrige bok knuste Adam, og det er fra hans perspektiv vi hører historien i bok to. Forholdet deres falt fra hverandre etter at hun valgte å våkne opp, og han klarer ikke å forstå hvorfor. Hvordan kunne hun gjøre noe sånt? Hvordan kunne hun overleve dette bare for å skyve ham vekk? Etter en voldsom knekk der han flytter inn på gutterommet og bearbeider sinne og følelser, blir det noen sabla gode sangtekster ut av det hele, og bandet hans, Shooting Star, får gjennombruddet de har ventet på.
De er over alt i media, de turnerer og lever rockestjernelivet. Men Adam har det ikke bra. Alt med Mia er uoppgjort. Hun overlevde, men reiste fra ham. Nå spiller hun cello ved prestisjetunge Juilliard, men hun sluttet å holde kontakten med Adam. Han får seg en ny kjæreste, en vakker skuespiller, men forholdet er ingen dans på roser, og spøkelset etter Mia preger Adam. Han blir stadig mer avhengig av piller for å klare å holde ting gående, stadig mer anspent rundt media og stadig mindre sikker på hva i all verden han driver med – det var ikke dette musikken var for ham.
Så ser han tilfeldigvis en plakat med Mia på. Hun er i byen. Hun spiller cello. Han sniker seg inn for å lytte, før han skal reise til London dagen etter. Det er bare det at rockestjerner og mediayndlinger ikke kan snike seg inn noe sted. Etter konserten inviterer Mia ham backstage, og de kommer i snakk.
Adam er, og har vært, ekstremt selvdestruktiv siden ulykken. Han har vært fly forbanna, han har skyvet mennesker fra seg, kastet bort muligheter, fått muligheter, begitt seg ut i en negativ spiral av pille- og alkoholmisbruk og er på kjøret. Jo verre han blir, jo mer interesserte er tabloidene. Det er noe ironisk med at drømmen hans ble oppfylt da han mistet jenta – fordi han mistet jenta. Han fikk alt han trodde han drømte om da han mistet det ene han egentlig ville ha. Suksessen hadde neppe skjedd om han ikke hadde mistet Mia, og da er det muligens naturlig å anta at han fortsatt ville drømt om gjennombruddet. Følelseslivet hans er et eneste stort rot der Mia og suksessen er knyttet sammen, der sinne og sorg spiser ham opp fra innsiden. Også plutselig får han se henne igjen, etter omkring tre års stillhet.
Forman har en skrivestil som best kan forklares som både sparsom og poetisk. Hun skildrer ting på en nøktern måte som allikevel beholder en nerve av følelser gjennom hele teksten. Selv om hun tematisk leker med noen fryktelig store klisjéer, er det det språklige som stopper boka (begge bøkene, for den saks skyld) fra å bli svulstige og melodramatiske. Where She Went er noe lengre enn If I Stay, men ikke lengre enn at begge to kan leses rimelig raskt.
Var dette en nødvendig oppfølger? Tja… Jeg vet ikke. Kanskje var det viktig å få Adams side av saken også. Men med tanke på avslutningen i bok en så var det åpent nok til at leseren kunne dikte opp sin egen historie om hvordan det skulle gå med de to. Jeg tror ikke jeg hadde savnet en oppfølger om jeg ikke hadde visst at den eksisterte. Allikevel anbefaler jeg Where She Went av den enkle grunn at ulykken skjedde med Adam også, indirekte. Dette er hans side av saken.
Boktrailer:
Andre bloggere om boka:
Ungdomsboka
Pervoluto
Bokelskeren
Sammensurium
Barnas leserom
Skolebibliotekaren
Ikke bare ei bok
Om forfatteren:
Gayle Forman (f. 1970) er en amerikansk forfatter. Hun har jobbet som skribent i Seventeen Magazine, der de fleste av artiklene hennes handlet om unge mennesker og sosiale problemer. Senere freelancet hun for blant annet Elle, Cosmopolitan, Glamour og The Nation. Etter å ha reist verden rundt med ektemannen Nick, debuterte hun med reiseskildringen You Can’t Get There From Here i 2005. Hennes første roman for unge voksne kom i 2007 og fikk tittelen Sisters in Sanity. Det store gjennombruddet kom i 2009 med If I Stay, men hun har siden da gitt ut flere bøker. Hun bor i Brooklyn, New York med mann og to døtre.
Wikipedia | hjemmeside | goodreads
