For  en tid tilbake gikk jeg ganske bråkjekt ut og erklære at jeg – inspirert av denne artikkelen i Dagbladet – skulle lage min egen liste over tidenes beste norske ungdomsbok. ( Hvem nå som skulle ha interesse av det.) Heldigvis kom avisa meg i forkjøpet, og annonserte den ferdige lista denne uka. (Ikke for å skryte men av de 34 nominerte har jeg faktisk lest alle bortsett fra 7. Kanskje ikke mer enn en kan forvente av en som har vært barne- og ungdomsbibliotekar i snart 40 år!)

Med en så sammensatt jury måtte man jo regne med at lista ble mangslungen, og om ikke alle jurymedlemmene er like fornøyde eller misfornøyde får vi håpe at de skiltes som venner eller i det minste at ingen fikk varige mén. Who cares, om hundre år allting glemt. For noen år siden prøvde den samme avisa å kåre den beste norske romanen for voksne, og hvem husker hvilken det var nå?

Og nå folkens er resten opp til oss! I den rette sosialdemokratisk alleskalmedånd skal vi få lov til å STEMME fram den alle beste! Mer demokratisk enn dette blir det ikke!

Kanskje juryen skulle ha tatt seg tid til å definere hva som egentlig kjennetegner en ungdomsroman. Jeg må si jeg er litt forbauset over at ungpikebøker som Toves hemmelighet fra 1943 og Anniken Prestgaren fra 1900 er med på en slik liste. (Hey gamlisser : ta innersvingen på de borskjemte kidsa: stem på Dicken Zwilgmeyer eller Evi Bøgenæs! Seniorsurfere i hele Norges land: foren eder! )

Man kan jo også spørre hva en flopp som De fire og han som gjør galt verre av Hans Fredrik Follestad har å gjøre på denne lista, men dette er muligens for en kultbok å regne. Litteratur er det i hvert fall ikke.

Og så konstaterer jeg at Per Knutsen ikke er med. Det burde han jo ha vært. Andre JEG savner er  Jung Tjønn, Sverre Henmo, Stein Erik Lunde, Ingelin Røssland, Arnt Birkedal og ikke å forglemme nykommeren Tyra Teodora Tronstad – av de jeg kommer på i farta.

Tre forfattere er representert med to titler, det gjelder Tormod Haugen, Jostein Gaarder ( Hadde det ikke holdt med Kabalmysteriet, men en verdenskommersiell suksess som Sofies verden er kanskje ikke til å unngå) og Endre Lund Eriksen. Og apropos sistnevnte: jeg er jo strålende fornøyd med at Super er med, siden jeg kan skryte ( andre selvskryt på en og samme bloggpost altså) av at det var jeg som var initiativtageren til denne boka. Dette er en av de få norske ungdomsbøker om en blind hovedperson skrevet på en troverdig måte. Jeg ble skikkelig rørt nå, gitt! Takk skal dere ha Jury!

Litt tilbake til det store tidsspennet, som er på 113 år (!) . Den nyeste boka på lista kom ut i fjor (Serriøst : er Odinsbarn fjorårets beste ungdomsbok?), den eldste boka på lista er altså Anniken Prestgaren fra 1900. Skal vel mye til at denne går av med seieren, hvis altså ikke de grå panterne konspirerer seg!

Men i rettferdighetens navn skal Dagbladet ha kred for å bidra til enda litt mer oppmerksomhet rundt ungdomsboka.