Bok 5 i PC Peter Grant-serien
Sjanger: Urban fantasy/krim
Utgitt: 2014
Format: Lydbok
Oversatt av: –
Lest av: Kobna Holdbrook-Smith
Forlag: Orion Publishing Group
ASIN: B00PJ8QWI2
Spilletid: 10 timer, 45 minutter
Kilde: Kjøpt selv
Hør utdrag
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka: In the fifth of his bestselling series Ben Aaronovitch takes Peter Grant out of whatever comfort zone he might have found and takes him out of London – to a small village in Herefordshire where the local police are reluctant to admit that there might be a supernatural element to the disappearance of some local children. But while you can take the London copper out of London you can’t take the London out of the copper. Travelling west with Beverley Brook Peter soon finds himself caught up in a deep mystery and having to tackle local cops and local gods. And what’s more all the shops are closed by 4pm…
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Endelig! Jeg har gått og ventet på denne boka helt siden den forrige i serien, Broken Homes. Denne serien er ikke bare en klar favoritt i seg selv, men dette er blant de beste lydbøkene jeg har hørt takket være den fantastiske Kobna Holdbrook-Smith. En av de aller beste innleserne jeg noen gang har vært borti, og sååå perfekt for serien til Aaronovitch med tanke på måten han leser på, dialektene han gir karakterene, humoren, farten, ALT:
Sånn, da er det sagt. Jeg hadde sannsynligvis fortsatt på denne serien selv om jeg bare synes den var middels god, takket være denne innleseren.
Heldigvis er serien om PC Peter Grant langt mer enn middels god. I den første boka, Rivers of London (amerikansk tittel: Midnight Riot), ble vi introdusert for den ytterst middelmådige politibetjenten Peter Grant, som gjerne ville bli forfremmet til etterforsker, men som innså at kollegaen fra samme kull, Lesley May, antakeligvis kom til å forsvinne opp i rekkene uten ham. Hadde det ikke vært for at han tilfeldigvis snakket med et vitne som viste seg å være et spøkelse, hadde han vært stuck i papirarbeidavdelingen. I steden blir han overført til den avdelingen som tar seg av merkelige, magiske hendelser. Litt sånn x-files-aktig, også med tanke på at det strengt tatt bare består av én person: den mystiske Thomas Nightinggale. Herfra har han blitt introdusert for en lang rekke skapninger og hendelser han ikke ante eksisterte. Han går fra å være en gjennomsnittlig uniformert politimann hvis jobb ofte går ut på å bli spydd og kjefta på av fulle folk, til dette:
I løpet av de fire første bøkene har Peter Grant holdt seg i London. Han er en London-gutt through and through, og deler sannsynligvis i utgangspunktet forfatterens egen holdning: «Ben Aaronovitch currently resides in London and says that he will leave when they pry his city from his cold dead fingers.» Aaronovitch etablerer en solid mytologi, og kjærligheten til London skinner igjennom. Måten han for eksempel skriver de forskjellige elvene inn i fortellingen; elvene blir personifisert. Beverley Brook er en sentral karakter, for eksempel. Jeg elsker det.
I den femte boka skjer det så langt utenkelige: Peter Grant forlater London. Whaaaaat? Ikke permanent, riktignok (det ville vært for gæli). Men vi får altså et aldri så lite sceneskifte etter de ytterst dramatiske hendelsene i forrige bok. Grant reiser ut på landet, nærmere bestemt til Herefordshire, for å etterforske forsvinningen av to jenter grunnet en viss mistanke om at noe muffins av den magiske sorten kan ha skjedd med dem.
For a moment I thought I heard an angry cry come floating over the hills towards me, but it was probably something rural – a bird of some kind.
Yeah, definitely a bird, I told myself.
Karakterer som tidligere har fått mye plass, som for eksempel alle med kjennskap til The Folly (det er strengt tatt ikke særlig mange mennesker, da), havner helt i bakgrunnen her. Nightinggale dukker opp nå og da, men kun som telefonkontakt. I det store og det hele opererer Peter på egen hånd. Eller, han får verdifull hjelp av blant annet Beverley, som er mer sentral her enn i noen av de tidligere bøkene.
Foxglove Summer er en ganske saktegående roman. Vi er ute av London; ute av verdensmetropolen. Vi befinner oss på et sted der alle kjenner alle, det er åkre og trær i alle retninger (men, hallo, de har en katedral der, så de er ikke sååå på landet. I følge den lokale politimannen i alle fall). Peter Grant tusler i ganske stor grad rundt på egen hånd. Intervjuer forskjellige mennesker. Oppdager ting som folk uten kunnskap om det overnaturlige har oversett. Det er i det hele tatt en ganske stor kontrast til dramaet som avsluttet Broken Homes. Dette fører til at dette i større grad var en type roman det var greit å legge fra seg. Et lite pusterom. Man kan få litt inntrykk av at dette er nettopp det: et pusterom i plottet – ei bru mellom hendelsene i Broken Homes og det som kommer.
In some households, you only have to turn up three times before you’re expected to make your own tea, draw up a chair in front of the telly and call the cat a bastard. The Oswald’s wasn’t that kind of household.
En av Aaronovitchs sterkeste sider er den tørre humoren. Vittige observasjoner og selvironi. Dette lever videre i beste velgående i Foxglove Summer, og gjøres enda bedre med Holdbrook-Smiths fremføring. Ja, jeg måtte le for meg selv både på t-banen og på kontoret med denne boka på øret – som med de andre. Har du fortsatt til gode å oppleve denne serien, har du mye å glede deg til. Om du har mulighet, anbefaler jeg den på lydbok, det er en helt spesiell stemning i dem. Anbefales på det varmeste. Jeg gleder meg allerede til The Hanging Tree.
Rivers of London musikkvideo:
Om forfatteren:
Ben Denis Aaronovitch (f. 1964) er en engelsk forfatter som startet karrieren med et brak da han skrev for Doctor Who på 80-tallet (både episoder i tv-serien og tilhørende romaner). Siden da har han skrevet for flere serier, deriblant Jupiter Moon. Han er broren til skuespiller Owen Aaronovitch og journalist David Aaronovitch, og sønn av den anerkjente økonomen og kommunisten Sam Aaronovitch. Han bor i London.
Wikipedia | blogg | goodreads | twitter