Sjanger: Science fiction/tegneserieroman
Utgitt: 2009
Format: Innbundet
Oversatt av: –
Forlag: Egmont
ISBN: 9788242941176
Sider: 76
Kilde: Kjøpt selv
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka: I denne tegneserieromanen har romvesener invadert jorda. Vi følger en mor med to barn og deres kamp for å overleve.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Jeg oppdaget denne boka da jeg lette etter en annen tittel av Johansen, og jeg ble umiddelbart nysgjerrig. Norsk science fiction? Tegneserie? Invaderende romvesener? Hell yeah! Fortellingen er breddfull av potensiale, streken er fin, men etterlater meg litt skuffet med følelsen av at den bare er halvferdig.
Vi kastes rett inn i handlingen. Ei dame med to unger er på vei til et eller annet sted, og de blir angrepet av romvesener, forsøker å forsvare seg selv, men det går ikke spesielt bra, selv ikke når en fremmed mann (en cyborgsame!) dukker opp og hjelper dem.
Navnet Anunnaki er ikke tilfeldig. Aldri hørt om? Det refererer blant annet til sumeriske guder. Navnet kan oversettes til «princely offspring/offspring of Anu». Alternativt kan det oversettes til «those who from the heavens came to earth», og det bringer oss til det som har inspirert forfatterne. Det er nemlig denne tolkningen som inspirerte Zecharia Stitchin og hans teori om at det eksisterer en planet ved navn Niburu (denne nevnes også innledningsvis i romanen). Du har sikkert hørt om den, det er en velkjent konspirasjonsteori, det var noe snakk om at den kunne forårsake dommedag i 2012, husker jeg. Utrolig nok lever vi fortsatt. Teoriene til Stitchin har ikke noe vitenskapelig hold, men de går altså ut på at det eksisterer en avansert rase der, og at vi stammer derifra. Det var disse som hjalp menneskeheten bygge de imponerende siviliasjonene her.
Tittelen er dermed slett ikke tilfeldig eller noe forfatterne finner på selv, de bruker det for å danne bakteppet (noe som i grunn forutsetter at leserne kjenner til Niburu og Stitchin). Jeg kan heller ikke annet enn å lure på om det er tilfeldig at dama som blant annet ytrer at «I harde tider er det kulturen som må ivaretas. Norsk kultur har førsteprioritet. Samene har hatt nok autonomi til å kunne …» før hun blir avbrutt med «samer… muslimer… asiater… Bare fortsett. Det er viktig med kategorier» er mistenkelig lik en viss finansminister…
Det er åpenbart ikke tilfeldig. Det er ganske morsomt, fordi her er hun en del av en dystopisk og skummel fremtidsvisjon, slik den ble tenkt frem og utgitt i 2009. «Siv Jensen som statsminister? Jah, det er dystopisk, det!» Nå er FrP i regjering.
Uansett, supert utgangspunkt generelt. Men: problemet mitt er hovedsakelig at historien føles uferdig. Vi kastes rett inn i handlingen, uten at karakterene forklares spesielt godt, og så kastes vi ut igjen på samme måte. Du vet hvordan det er å skru på tv-en og havne midt i en film du aldri har sett før, og så skru den av uten å egentlig ha skjønt hva som driver karakterene eller hva handlingen egentlig dreide seg om? Akkurat sånn følte jeg det med Anunnaki.
Streken og fargeleggingen er stort sett fine, men noen av rutene fremstår som litt flate og livløse. Kanskje litt som om fargeleggeren har brukt mange digitale standardverktøy og glemt litt å sette sitt eget preg på det. Det er i og for seg ofte fint å se på, men mangler litt personlighet og liv.
Synd. Jeg ser potensialet i både fortelling og det grafiske. Hadde den vært lengre (mye lengre, vi snakker en serie med hefter), så hadde mye vært gjort. Det er så mye her som kunne ha blitt fortalt. Helten er en kickass same jeg gjerne skulle ha lest mer om. Jeg vil i det hele tatt ha mer. Fordi jeg føler det mangler.
Om forfatterne:
Håvard S. Johansen (f. 1977) er en norsk forfatter og illustratør. Han er utdannet ved Einar Granum Kunstskole og Joe Kubert School of Cartoon and Graphic Arts. Han har bidratt til flere antologier, deriblant Tusj, Nemi og Ernie. Han gav ut Stop. rec. ffwd i
Blogg | Wikipedia | goodreads
John S. Jamtli er født og oppvokst i Mo i Rana. Han har gått på flere medieskoler, men er selvlært i tegning. Han har blant annet vært konsepttegner for GI-Joe-figurer, for Hasbro og for den amerikanske 3D-filmen GhostlingSeason. Han har også laget illustrasjoner for brettspill, samt bidratt med illustrasjoner til den norske zombiefilmen Død snø.
(Informasjonen er hentet fra boka)
