Jeg henger som vanlig langt etter med anmeldelsene mine, så her samler jeg både det ene og det andre med hver sin lille minianmeldelse. 🙂

In Real Life – Cory Doctorow og Jen Wang

Sjanger: Tegneserieroman
Forlag: First Second
Utgitt: 2014
Format: Heftet
ISBN: 9781596436589
Sider: 187
Kilde: Kjøpt selv

Forlaget sier: Anda loves Coarsegold Online, the massively-multiplayer role-playing game where she spends most of her free time. It’s a place where she can be a leader, a fighter, a hero. It’s a place where she can meet people from all over the world, and make friends. But things become a lot more complicated when Anda befriends a gold farmer–a poor Chinese kid whose avatar in the game illegally collects valuable objects and then sells them to players from developed countries with money to burn. This behavior is strictly against the rules in Coarsegold, but Anda soon comes to realize that questions of right and wrong are a lot less straightforward when a real person’s real livelihood is at stake.

Jeg sier: Hurra for valg av tema, som i et fugleperspektiv kan sies å være kvinnelige gamere og økonomi. Protagonisten oppdager Coarsegold Online, en MMORPG, og digger det. Men ei fra guilden med høyere rang trekker henne inn i oppdrag som går ut på å drepe såkalte goldfarmers, avatarer som enten er bots eller spillere, hvis jobb er å tjene virtuelt gull som andre spillere kan kjøpe med ekte penger. Som gamer selv kan jeg skrive under på at goldfarmers kan være irriterende, og at det kan være irriterende at økonomien i spillet forsyves som følge av det (nå går riktignok flere og flere av de store MMOene i retning mikrotransaksjoner og en in-game-økonomi man lovlig kan påvirke med ekte penger). Uansett, høyt reellt fenomen, men protagonisten får altså vite at det ligger mer enn bare irritasjon bak fenomenet goldfarming: for noen mennesker er dette en jobb. Spill er ikke lek og moro for alle, for noen er det den eneste måten å få råd til mat på. Jeg synes vel kanskje allikevel at det hele blir litt enkelt i romanen. Ikke så mye dybde og slagkraft som jeg hadde håpet. Men dog, dette er en god inngangsport som muligens kan inspirere særlig unge til å ta innover seg problematikken.

Explorer: The Mystery Boxes – Kazu Kibuishi (red)

Sjanger: Tegneserieroman/antologi
Forlag: Turtleback Books
Utgitt: 2012
Format: Innbundet
ISBN: 9780606238205
Sider: 128
Kilde: Kjøpt selv

Forlaget sier: Seven clever stories answer one simple question: what’s in the box? Funny, fantastic, spooky, and suspenseful, each of these unique and beautifully illustrated short graphic works revolves around a central theme: a mysterious box and the marvels–or mayhem–inside.

Jeg sier: Yes. Denne likte jeg. Forskjellige kunstnere har tolket tematikken «mystery box», og Kazu Kibuishi (blant annet kjent for å redigere antologi-serien Flight) har hatt redaktøransvaret. Mange av bidragsyterne har også bidratt til Flight-serien. I tillegg har han fått med seg Emily Carroll (jeg har skrevet om Through The Woods i dette samleinnlegget). Jeg elsker hvor forskjellig resultatene har vært for de ulike skaperne. Fans av Flight og lignende vil definitivt like Explorer.

Tryllemannen – Bjørn Ingvaldsen

Sjanger: Ungdom
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2014
Format: Innbundet
ISBN: 9788205461628
Sider: 135
Kilde: Kjøpt selv

Forlaget sier: Otto er ikke med de andre. Han går for seg selv, samler flasker og skaffer seg ting på sin måte. Moren sier han ikke skal finne på noe tull, og han gjør ikke det. For han finner ly i skogen, og det er der han møter Tryllemannen.

Jeg sier: Dette er en vond fortelling der historien om overgrep egentlig overskygges av historien om forsømmelse. Det er så mye feil med livet Otto tvinges til å leve. Overgriperen i skogen er liksom bare toppen av det tragiske isfjellet. At han tvinges til å stjele nye sko når de gamle er ødelagt. At han aldri vet om han har mat dagen etter. Det at han flyter rundt i ytterkanten av det sosiale, vet akkurat hva som skal til for at lærerne skal la være å legge merke til ham. Ikke en fortelling å bli glad av akkurat, men Otto er en fin protagonist. Han gjør det han må i situasjonen han er i. Bør definitivt finnes på skolebibliotek rundt omkring. Uten tvil. Anbefales.

Jern – Torgrim Eggen

Sjanger: Samtid/dommedag/dystopi
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2011
Format: Heftet
ISBN: 9788202345754
Sider: 377
Kilde: kjøpt selv

Forlaget sier: En gruppe mennesker trekker til Folkvang, en tidligere folkehøyskole i indre Østfold, for å gjøre seg klare. Hva tror de på, hva vet de og hvilke planer har de? Hva har DNA-analyser med dommedag å gjøre? Hvorfor er Barack Obama Antikrist? Frisøren Gro har mistet den lille datteren sin i en ulykke. Ove er på rømmen fra den litauiske mafiaen. Ina skriver doktoravhandling om nyreligiøse bevegelser. Historiene deres flettes sammen på Folkvang. JERN er en skarp, rik og fabulerende endetidsroman. I fokus for handlingen står Perennial Spirituality Center, en nyreligiøs bevegelse som ledes av den ideologiske rottefangeren Biv Boeser. Hans lære er at alle trossystemer er sanne, at alle tegn peker rett mot dommedag, men at de få utvalgte skal overleve katastrofen.

Jeg sier: Denne var slett ikke dum. Eggen har skrevet ei troverdig fortelling om hvordan og hvorfor mennesker trekkes mot sekter (i den grad det er en sekt), og han har gjort det ved å fortelle fra forskjellige perspektiver og i forskjellige medier, så og si. Vi får historien gjennom e-poster, blogginnlegg, tekstmeldinger, doktorgradavhandling, referat fra intervjuer og biter fra en refusert dokumentarroman. Med skrivefeil og særskriving så det holder (herregud, Gro, det er til å bli sprø av). Og det funker. Ove-Loke fikk meg til å le høyt. Ina/Tina irriterte meg noe, hun skal liksom være den kritiske vitenskapspersonen. Det fiksjonelle utdraget fra Aktuelt på NRK var en høydare for folk som er vant til å følge debatter der alternative og konspiratoriske tåkefyrster får være med. Den er i det hele tatt en liten gullgruve når det kommer til alskens klin sprø konspirasjonsteorier man finner rundt omkring, og den er også en tankevekker når det gjelder debatt på internett. Dessuten også en relativt velformulert fortelling om søkende mennesker. Slutten var dog slapp og skuffende, så den får ikke full pott. Men definitivt verdt å lese!

Lolita – Vladimir Nabokov

Sjanger: Roman/klassiker
Forlag: Penguin
Utgitt: 1997 (første gang 1955)
Format: Heftet
ISBN: 9780140264074
Sider: 320
Kilde: Kjøpt selv

Forlaget sier: Humbert Humbert – scholar, aesthete and romantic – has fallen completely and utterly in love with Lolita Haze, his landlady’s gum-snapping, silky skinned twelve-year-old daughter. Reluctantly agreeing to marry Mrs Haze just to be close to Lolita, Humbert suffers greatly in the pursuit of romance; but when Lo herself starts looking for attention elsewhere, he will carry her off on a desperate cross-country misadventure, all in the name of Love. Hilarious, flamboyant, heart-breaking and full of ingenious word play, Lolita is an immaculate, unforgettable masterpiece of obsession, delusion and lust.

Jeg sier: Å, du verden for en fantastisk og ukomfortabel fortelling. Nabokov skriver så lekende lett, så vakkert og flytende, om noe så fundamentalt ubehagelig. Humbert Humbert som rettferdiggjør sine overgrep,  som erkjenner sin egen skyld etter lovens bokstav, men som legger skylda på jentene (the nymphets). Jeg blir litt målløs. Og sånt blir det ingen bra anmeldelse av. Derfor får den bare noen setninger av meg, selv om den fortjener så uendelig mye mer. Men jeg anbefaler den videre. Dette er en sånn type roman som gjør inntrykk; som kryper innunder huden på deg og slår rot. Noe så ubehagelig pakket inn i en så nydelig og velklingende språkdrakt. Grøss.

The Fault In Our Stars – John Green

Sjanger: Samtid/ya
Forlag: Dutton
Utgitt: 2012
Format: Innbundet
ISBN: 9780525478812
Sider: 272
Kilde: Kjøpt selv

Forlaget sier: Diagnosed with Stage IV thyroid cancer at 12, Hazel was prepared to die until, at 14, a medical miracle shrunk the tumours in her lungs… for now. Two years post-miracle, sixteen-year-old Hazel is post-everything else, too post-high school, post-friends and post-normalcy. And even though she could live for a long time (whatever that means) Hazel lives tethered to an oxygen tank, the tumours tenuously kept at bay with a constant chemical assault. Enter Augustus Waters. A match made at cancer kid support group, Augustus is gorgeous, in remission, and shockingly, to her interested in Hazel. Being with Augustus is both an unexpected destination and a long-needed journey, pushing Hazel to re-examine how sickness and health, life and death, will define her and the legacy that everyone leaves behind.

Jeg sier: Denne er nærmest som klassiker å regne nå. John Green har fenget en hel generasjon, og The Fault In Our Stars er vel selve krona på verket (selv om han har skrevet mange andre populære bøker). Jeg likte den, det må sies. Jeg skjønner populariteten. Green skriver veldig vakkert om situasjonen de to ungdommene er i, og jeg tror på dem som mennesker. Han pynter ikke på situasjonen, men kreften har allikevel ikke hovedrollen. Den er det ungdommene som har. Resultatet er velskrevet og troverdig. Jeg må si jeg synes den norske tittelen, Faen ta skjebnen!, er lite elegant og går litt i mot tonen og språket i romanen. Der originaltittelen spiller på et Shakespeare-sitat, og dermed legger seg på den høylitterære, småpretensiøse tonen som passer så godt til Hazel og Gus, høres den norske tittelen ut som en hvilken som helst opprørsk tenåring. Men jeg vet ikke bakgrunnen for tittelvalget. Jeg vet bare at det klinger litt feil i mine ører etter å ha lest historien (på engelsk). Uansett. Verdt å lese. Jeg ble nok ikke så revet med som «alle andre» påstår at de ble, men det er mulig jeg ble mett på hypen.

Thirteen Reasons Why – Jay Asher

Sjanger: Samtid/ya
Forlag: Dutton
Utgitt: 2009
Format: Heftet
ISBN: 9780141328294
Sider: 304
Kilde: Kjøpt selv

Forlaget sier: Clay Jensen returns home to find a strange package with his name on it. Inside he discovers several cassette tapes recorded by Hannah Baker – his classmate and first love – who committed suicide two weeks earlier. Hannah’s voice explains there are thirteen reasons why she killed herself. Clay is one of them. If he listens, he’ll find out why. All through the night, Clay keeps listening – and what he discovers changes his life… forever.

Jeg sier: Ei ungdomsbok om selvmord og mobbing. Viktig tematisk, Hannah er ikke unik i den forstand at hun ble drevet til selvmord av mobbing. Dette skjer i virkeligheten, overalt, og det er hjerteskjærende. Når det er sagt var det noe som skurret litt, og det er litt vanskelig å peke på, for det kan virke som om jeg påberoper meg retten til å mene noe om akkurat hva som skal til før begeret renner over. Det er ikke sånn ment. Men Hannah oppleves ikke i så stor grad som en suicidal person, selv på sitt aller ærligste på disse kassettene. Det er nærmest noe hevngjerrig over hennes siste handling, det at hun sender disse kassettene til disse menneskene som var medvirkende til selvmordet. Jeg forstår ikke helt hvorfor hun sender Clay gjennom den følelsesmessige berg-og-dal-banen, uten at jeg skal spoile mer. Det er selvsagt et argument for at når man har valgt å ta sitt eget liv, blir man innadvendt og selvsentrert og mister kanskje litt evnen til å vise empati med andre – man har liksom nok med seg selv. Jeg leste et sted, det var sikkert på goodreads, at en bruker med personlig erfaring som ligner Hannahs skrev noe om at man ikke tar livet sitt av isolerte «grunner» man kan telle og definere. Det er heller det altoppslukende hullet som har åpnet seg og som truer med å sluke deg, og til slutt gjør det. Det er nok ikke alle som opplever det sånn, men det lyder mer riktig for meg. Kanskje jeg hadde opplevd den som mer troverdig om jeg hørte lydboka – hørte stemmen hennes (så fremt innleseren er troverdig, da). Dette er dog litt pirkete, siden jeg opplever at det overordnede målet med romanen er å gjøre lesere bevisst på at det en selv opplever som lite og ubetydelig kan være noe stort for andre, og at det skal bare ei dråpe til før begeret renner over. Således er den en viktig roman som mange ungdommer bør lese og ta innover seg.

The Maze Runner – James Dashner

Sjanger: Dystopi/YA
Forlag: Chicken House
Utgitt: 2010 (første gang 2009)
Format: Heftet
ISBN: 9781906427504
Sider: 369
Kilde: kjøpt selv

Forlaget sier: When the doors of the lift crank open, the only thing Thomas remembers is his first name. But he’s not alone. He’s surrounded by boys who welcome him to the Glade – a walled encampment at the centre of a bizarre and terrible stone maze. Like Thomas, the Gladers don’t know why or how they came to be there – or what’s happened to the world outside. All they know is that every morning when the walls slide back, they will risk everything – even the Grievers, half-machine, half-animal horror that patrols its corridors, to find out

Jeg sier: Denne har stått i hylla mi i flere år, som en av de mange (maaaange) dystopiske ungdomsromanene jeg har hatt ambisjoner om å komme gjennom. Og nå var tiden inne (kanskje aller mest fordi jeg var på jakt etter en forfatter med samme initialer som meg i forbindelse med årets leseutfordring…). Og jeg er vel bare sånn passe imponert egentlig, nå som den er fortært. Handlingen var tidvis umåtelig gripende og spennende. Denne gigantiske, evig foranderlige labyrinten som holder guttene innesperret. Hvem plasserte dem der? Hvorfor husker de ingenting? Uansett hvordan og hvorfor de er der de er, så er det livsfarlig, delvis takket være Grievers, som er ganske fæle greier. Korte kapitler og stadig drypp av ny informasjon holder ofte intensiteten og spenningen oppe, men så kommer vi til det som ikke funka så bra for meg. Språket. Dashner har et stort behov for å skildre følelsene til Thomas, og hver eneste en av dem er større og mer intense enn den forrige. Ikke misforstå, jeg skjønner at han er i en situasjon der følelsene er i helspenn, men dette ble i overkant. Forfatteren skildrer hvordan Thomas går igjennom hele følelsesspekteret flere ganger, og så beskriver han hvordan det føles å føle så mye, også er liksom hver eneste følelse større enn den forrige – «aldri før» hadde han opplevd noe så hjerteskjærende, skummelt, trist, osv. Det går på romanens kompleksitet løs når alt skal forklares sånn på overflaten, når hver følelse skal identifiseres fremfor hintes til. Det blir repetativt og flatt, kommer nesten litt i veien for de moralske og politiske elementene jeg ønsker å ha fokus på innen dystopi. Jeg digger konseptet med labyrinten, jeg gjør virkelig det. Allikevel har sjangeren mange andre og mer komplekse alternativer å by på, deriblant Hunger Games (Collins), Gone (Grant) og Divergent (Roth).