– Jeg visste tidlig at jeg ville drive med tegning, men at jeg ville skrive tegneserier og barnebøker kom mye senere. Til å begynne med var jeg mest interessert i selve tegningen, og jeg ville illustrere. Men da jeg ikke hadde noen til å skrive for meg, så begynte jeg å skrive selv, og det har etterhvert blitt minst like viktig for meg som tegningen.
Det seier Martin Ernstsen, som nyleg vart votert inn som medlem i NBU.
– Da jeg ble introdusert for amerikanske 60-talls undergrunnsserier på kunstskolen jeg gikk på i England, begynte jeg å lage tegneserier selv, og kom deretter i kontakt med den norske tegneseriescenen og antologien Forresten. Jeg har alltid hatt en trang til å fortelle historier, og alltid fortalt visuelt. Enten det var en liten animasjon i kladdeboka på barneskolen, eller en absurd fortelling med clip art i word. Behovet for å uttrykke meg kreativt var like sterkt da som nå, og jeg klarer ikke gå lenge uten å tegne eller å fortelle noe.
Marin Ernstsen debuterte som serieskapar i 2007, og har sidan skrive og teikna fire hefte og tre bøker med teikneseriar.
– Jeg debuterte med min første bildebok for barn i 2013, og jobber for tiden på min neste bildebok. I desember kommer også en ny tegneseriebok som samler selvutgitte fanziner laget over en periode på sju år. Blant utgivelsene mine finner man både historier for voksne, ungdom og for barn.
– Kvifor valde du skrive for barn og ungdom?
– Jeg liker å veksle mellom å skrive for for voksne og barn. Begge deler er utfordrende og morsomt på ulike vis. Når jeg skriver for barn, så liker jeg å minnes hva som fascinerte meg selv da jeg var liten, og noen ganger bearbeider jeg barndomsminner og gjør de til en historie. Det føles givende å skrive for barn, de har så mye entusiasme i tilbakemeldingene sine, og jeg syns det er spesielt gøy å gjøre høytlesninger. Når jeg skriver for voksne, kan jeg ta opp mer komplekse temaer, og det hender jeg har en historie på hjertet som ikke vil passe for barn. Samtidig skal man ikke undervurdere hva barn er i stand til å forstå, hvis man forklarer det på riktig måte.
– Er det noko sak du er spesielt opptatt av som forfattar? 
– Jeg er opptatt av det mellommenneskelige. Jeg liker å analysere og tolke hvordan folk forholder seg til hverandre. Ofte er historiene mine basert på egne opplevelser, barndomsminner, eller historier fra venner eller familie filtrert gjennom mitt uttrykk. Menneskelige relasjoner og nostalgi er kanskje to ting som går igjen, men jeg syns det er litt vanskelig å selv definere hva som er den røde tråden i arbeidene mine.
– Kva likar du best å gjera når du ikkje skriv eller teiknar?
– Jeg liker å reparere gamle ting som er ødelagte, oftest møbler og elektronikk. Ellers så er jeg også ganske opptatt av planter og liker å dyrke grønnsaker når jeg har mulighet.
– Kva forventningar har du til NBU?
– Jeg ble anbefalt NBU av en venn og kollega, og har egentlig ikke gjort meg så mange forventninger ennå. Men jeg er spent på å lære mer om NBU, og syns det er stas å ha blitt medlem!