av Bjørn Ingvaldsen

Tross alt, det dreier seg om kjøp og salg. Bøkene våre, uansett hvor gjerne vi vil at de skal være en del av kulturarven, er handelsvare. Det er det vi lever av. Da er det ikke til å unngå at vi må ha et forhold til bokhandlene. For de fleste blir det etter hvert et forhold av hat og kjærlighet.
De fleste har sikkert plukket seg ut sin favorittbokhandel. Enten det er det stedet man helst vil kjøpe bøker eller det dreier seg om de man synes best presenterer de bøkene en selv har skrevet.
Hva gjør en bokhandel bra? Og hvordan kan den bli bedre?

En moderne bokhandel befinner seg inne i et kjøpesenter. Det er ikke noen dør kunden skal gå gjennom. Hele fasaden, i form av et gitter, rulles opp og bord og korger trilles ut på fortauet; kjøpesenterets fellesareal. I en slik bokhandel er det ikke vinduer hvor nye og aktuelle bøker kan presenteres, alt må vises fram i sjokkselgere og stabler. Stadig flere bøker er med i kampanjer. Kjøp to, få en gratis. Nå med maks rabatt. Å få et overblikk over utvalget er ikke lett, plakatene henger så tett ned fra taket at utsikten begrenser seg til neste bokstabel. Kommer man seg forbi bunkene med kongebøker og politiske memoarer, kokebøker av svenske kjendiskokker og den Store Boka Om Slikkepotter, befinner man seg i pairvareavdelingen. Den er ikke fullt så overlesset. Baner man seg forbi DVDene, passerer reisehåndbøkene og sjøkartene, kommer man endelig fram til den innerste lille hylla. Der hvor bøkene for barn og ungdom skal samle støv.
Greit, det er litt overdrevet, jeg vet det. Men ofte føles det slik. Bokbutikker i den moderne landsbyen, kjøpesenteret, har blitt en arena for intens markedsføring av stadig færre produkter. Satt enda mer på spissen, er det ikke stor forskjell på innredningen av en kjedebokhandel på et kjøpesenter og en Cubus eller H&M butikk. Årets nødvendigheter nærmest inngangsåpningen og de mer ukurante varene, ullunderbukser og barnebøker, lengst bak.

Grunnen til at jeg skriver dette er en opplevelse jeg hadde i London for ikke mange dagene siden. Kjøpesenteret var stort, kundene var mange og lysten min til å se på klær og sko var liten. Som vanlig ble det en tur i bokhandelen.
Bokhandelkjedene i England er store. Ark og Libris blir småtasser i forhold til Books etc. og Waterstones. Likevel synes jeg britiske bokhandler er mye mer sympatiske.
For det første forsøker de ikke å dytte alt opp i ansiktet på deg på en gang. Man kan stå på utsiden av butikken og få et overblikk over hva som er der inne. Ofte befinner bokhandelen seg over flere etasjer, det står skilt som fortelle hva man kan vente å finne i de enkelte etasjene.
Men likevel, slike bokhandlere finner vi da også i Norge. Jeg kommer på en i Bergen, en fin butikk med sympatisk interiør og grei oversikt. Hva er det med de britiske som gjør at jeg føler meg så vel.

Barnebøkene var ikke stuet bort. Midt i butikken var det laget en åpen plass. Rundt dem var hyllene med bøker for barn og ungdom plassert. Og på gulvet midt mellom hyllene kunne barn og foreldre sette seg ned, krype litt på magen og fordype seg i ei spennende bok. Eller bare leke litt.
En annen ting som gjør bokhandlene i England sympatiske er at i mange av dem har en av de store kaffebarkjedene funnet plass. Man kan sitte blant bøker og drikke sin doble espresso og nyte livet. Helt uten stress.

Jeg er ganske sikker på at de store bokhandelkjedene i Storbritannia har like aggresive markedsavdelinger som de norske. Likevel har de gjort andre vurderinger. En bokhandel skal ha et sympatisk utseende. En bokhandel skal være et sted å slappe av i. En bokhandel skal være noe du har lyst til å gå inn i. Og så tipper jeg at de har tenkt som så at barn som liker å være i bokhandelen når de er små, blir gode kunder når de blir voksne. Med andre ord; barna er verdifulle i bokhandelen. Så får det heller være at ansatte må bruke en del av tiden på å plukke opp bøker fra gulvet og kanskje kassere enkelte eksemplarer fordi klissede små hender har satt sitt merke på dem. Det er ikke umulig.

Jeg mener slett ikke at bokhandelen skal bli et mellomting mellom lekestue og bibliotek. Jeg lever av at noen kjøper bøkene mine der. Men jeg tror heller ikke den veien en del norske bokhandler beveger seg på er den rette. En butikk som hyler i mot deg at her skal du komme inn for å få kjøpt den Gjennomillustrerte Barnas FinnnePåBok veldig billig, fordi du orker ikke å være der inne i mer enn fjorten sekunder, støter fra seg de viktigste kundene. De som kjøper mange bøker i løpet av et år. Er det ingen god opplevelse å gå inn i en bokhandel kjøper man heller bøker på Internett. Bokhandelen på kjøpesenteret konkurrer ikke med EuroPris og Platecompaniet. Deres konkurrenter heter Haugen Bok i Volda og Amazone.com.

En kaffe latte og en god opplevelse, takk!