Alle taper på bokavtalen. Også leserne som får billigere bøker, mener Aschehougs William Nygaard. Han mener bokavtalen må fornyes umiddelbart.Går ut over leserne
Nygaard erkjenner at han er bekymret for utviklingen i bokbransjen. Han er redd for at tilbudet til leserne kan bli fattigere, prisnivået høyere, kvaliteten svekket og bokhandlene færre.
– Dagens bokavtale er veldig uheldig. Jeg er redd den tyner bokfaget så mye økonomisk, at vi ikke er i stand til å ivareta det kulturpolitiske ansvaret som er grunnlaget for vår modell og virkemåte, sier Nygaard.
– Du mener den nye bokavtalen aldri burde vært inngått?
– Jeg er helt sikker på at den ikke er en god avtale. Avtalen svekker bokklubbene ved å frata dem et selvfølgelig prisfortrinn. Det er uheldig fordi bokklubbene er en utrolig viktig kanal, kanskje den viktigste, for spredning av litteratur.
Avtalen presser også forlagenes, bokklubbenes og bokhandelens marginer. Bokfaget blir kommersialisert ved bøkenes kortere levetid til fullpris, samtidig som bokhandelkjedene presser på med et ensidig krav om en stadig større andel av bokkronen, sier Nygaard.
Urettferdig fordeling
Ifølge Nygaard blir ikke bokkronene rettferdig fordelt mellom forfatter, forlag, distributør og bokhandel.
– Sverige har 370 bokhandlere, Norge har 624. Hvis jeg tillater meg å være litt ond, vil jeg si at den enorme mengden bokhandlere skyldes at de har fått særdeles gode marginer, sier Nygaard.
– Du mener bokhandlene er vinnerne med den nye bokavtalen?
– I et kort perspektiv er både bokhandelen og leseren vinnere. Leseren får rabatt og bokhandelen selger mer. Men når kjedene med sin markedsmakt presser seg til større avanse, blir det kostbart for forlagene å selge bredden av norsk litteratur gjennom kjedene. Risikoen er at tilbudet i bokhandelen kan bli innsnevret og så uinteressant at salget går ned. Det taper hele bokfaget på, sier Nygaard.
– Meyer var en katastrofe
– Du eier halvparten av Norli-kjeden og halvparten av De norske bokklubbene. Bokklubben feiret ikke den nye bokavtalen, men det gjorde Norli.
– Ja, bokhandelen tror like konkurransevilkår er til deres beste, men det er et resultat av kortsiktig tankegang som jeg ikke tror vi tjener på, sier Nygaard.
– I innlegget ditt gir du moderniseringsminister Morten Meyer skylda for bokavtalen. Er han den eneste skyldige?
– Hovedansvaret ligger hos oss i bokfaget, som ikke stod sammen. Men en høyreideolog som Meyer bærer et tungt ansvar. Han var en katastrofe for bokfaget. For Meyer var det viktigere med enn konkurranseideologisk løsning snarere enn en kulturpolitisk avtale. Han kuppet utfallet på maktarrogant vis, uten å utrede konsekvensene. Jeg håper vi aldri mer ser spor av den slags udugelighet i norsk kulturpolitikk, sier Nygaard.
– Jeg er medansvarlig
– Meyer satt ikke ved forhandlingsbordet i 2004. Det gjorde Den norske Forleggerforeningen, hvor du er representert, og Den norske Bokhandlerforening. Hvorfor sa du ikke fra den gang?
– Jeg satt ikke i forhandlingene, men det stemmer at jeg satt i forleggerforeningens arbeidsutvalg. Jeg er medansvarlig. Jeg klarte ikke å få opp tempoet slik at vi fikk en annen løsning enn den vi har i dag, sier Nygaard.
– Før jul var du med å vedta forleggerforeningens strategiplan for perioden
2007 til 2010. Den støtter opp om bokavtalen.
– Interndebatten var viktigere enn selve avstemmingen. Mine synspunkter er velkjente i forleggerforeningen, sier Nygaard.
Vil fornye avtalen straks
Han mener det haster å få i gang en bred evaluering av konsekvensene av den nye bokavtalen.
– Vi kan ikke vente til 2010. Bokavtalen bør fornyes fortest mulig. Det ideelle ville vært om vi fikk en ny bokavtale umiddelbart, men verden er ikke ideell. Aktørene i bransjen er så engstelige for splittelse at det er ikke lett å enes om en ny avtale. I mellomtiden er det viktig at vi praktiserer dagens avtale på en forsvarlig måte.
Det viktigste er at forlagene ikke lar sine marginer bli ytterligere presset. Vi må ta utsalgspriser som gjør at vi kan finansiere bredden, sier Nygaard.
Han gir forfatterforeningens formann rett i at bredden i norsk kvalitetslitteratur kan være truet.
-Hvis forlagene lar seg tvinge mot en mer kortsiktig individualistisk og mindre kollektiv arbeidsform er breddeforleggeriet utsatt. Da har vi ikke råd til den samme rekrutteringen i bredden eller ta oss tid til å bygge opp forfatterskap. Det i seg selv er en selvmotsigelse, for det er de gode forfatterskapene som også gir økonomisk trygghet i langsiktig perspektiv, sier Nygaard.
Giske er støttespiller
-Hvem skriver dagens innlegg i Prosa og Dagbladet? Forleggeren, bokhandeleieren, bokklubbeieren eller distributøren William Nygaard?
-Jeg er forlegger, ikke noe annet. Alt Aschehoug gjør utover forlagsvirksomhet, gjør vi for å støtte forleggeriet.
-Og for å tjene penger?
-Ja, vi må tjene penger for å utgi gode bøker. Vi tjener ikke penger for å putte dem i lommeboka, sier Nygaard.
Det er kanskje ingen ulempe at Nygaard anser dagens kulturminster som en politisk støttespiller.
-Trond Giske forstår det meste, svært mye faktisk. Arbeiderpartiet har hatt tradisjon for å forstå bokfaget og kulturnorge. De gjorde de tidligere verdikonservative også, men ikke den nye høyresiden. Det litterære er en del av folkeopplysningen, folkeopplysningen var en del av nasjonsbyggingen og nasjonsbyggingen var en del av vårt sosiale demokrati, sier Nygaard.