– Forfattere med flerkulturell bakgrunn er nærmest fraværende i norsk barne- og ungdomslitteratur, sier Dag Larsen, barnebokforfatter og leder for forfatterutdanningen for barne- og ungdomslitteratur ved Norsk Barnebokinstitutt.
Den store norske innvandrerromanen har lenge vært etterspurt i litterære miljøer. Men hva med barnebøkene? Tidligere i år skrev Aftenposten om stipendiat Åse-Marie Ommundsen, som på et seminar på nettopp Norsk Barnebokinstitutt etterlyste de flerkulturelle barnebøkene.
– Hvis litteraturen gjenspeiler samfunnet, er det et skille her i landet. Meg bekjent er det ikke skrevet barne- og ungdomsbøker fra innsiden med et integrert muslimsk gudsbilde i Norge, sa Ommundsen.Kvoteres inn
Nå forsøker Norsk Barnebokinstitutt å gjøre noe med dette. Til høsten utvides forfatterutdanningen fra ett til to år. Samtidig forbeholdes to av studieplassene studenter med bakgrunn fra Asia, Afrika, Midt-Østen og Latin-Amerika.
Søkerne til disse plassene blir kvalitetsvurdert utfra innsendte tekster, på samme måten som alle de andre studentene. Men i motsetning til de andre, vil disse to få dekket skolepengene på 35 000 kroner i året. Forfatterutdanningen har fått støtte fra Fritt Ord til å dekke stipendene.
– Vi prøver å gå bredt ut for å nå fram til slike mulige søkere. Jeg tror mange føler at de har en litt uoverstigelig kløft å forsere. Men vi vil få disse erfaringene og bakgrunnen med i den moderne barne- og ungdomslitteraturen. Vi har en forestilling om at dette kan resultere i en fornyelse av språket, sier Dag Larsen.
Ønskes velkommen
Han mener det er svært viktig at det kulturelle mangfoldet i Norge gjenspeiler seg i barnelitteraturen.
– Hvis det ikke kommer inn i litteraturen, så melder litteraturen seg ut av samfunnet. Det er så lite av slik litteratur at noe må gjøres. Og jeg tror ikke at forlagene har mulighet til å gjøre noe på samme måten som vi oss, sier han.
John Erik Riley, forlagssjef for skjønnlitteratur i Damm, mener at større bredde innen norsk skjønnlitteratur ikke er å forakte.
– Det er mange temer som ikke blir berørt fordi visse deler av befolkningen ikke får utgitt barnebøker. Vi ønsker dem hjertelig velkommen. Men dette er bare en del av den bredden man alltid kan ha behov for, sier han.
Tror forlagene er interesserte
Margit Walsø, redaksjonssjef for norsk skjønnlitteratur i Samlaget, er også positiv.
– Jeg synes det høres ut som en god idé. Å få bredest mulig rekruttering til forfatteryrket, og dermed få en rik litteratur, er positivt. Generelt er det en veldig god tilvekst av nye stemmer i litteraturen. Grunnen til at det ennå ikke har kommet så mange med flerkulturell bakgrunn handler vel mye om språk. Men jeg tror forlagene er veldig åpne og interessert i nye stemmer, sier Walsø.
Forfatterutdanningen ved Norsk Barnebokinstitutt er Norges eneste forfatterutdanning med fokus på barne- og ungdomslitteratur. Utdanningen startet opp som et prøveprosjekt i fjor høst, med støtte fra barnebokinstituttet, Norsk Kulturråd og Norske barne- og ungdomsbokforfattere (NBU).
Kari Sverdrup, formann i NBU, ønsker satsingen på flerkulturelle forfattere velkommen.
– Det blir utgitt veldig få bøker av folk med innvandrerbakgrunn i Norge. Jeg tror det har litt med språket å gjøre. Vi har noen samiske medlemmer, ellers ingen med minoritetsbakgrunn. Men det skulle vi gjerne hatt. De kan tilføre det norske språket noe nytt, mener hun.