Sveinung Lutro fra Bryne likte å være forsøkskanin på forfatterutdanninga i barne- og ungdomslitteratur. Til høsten får nye søkere sjansen. I fjor høst begynte et treårig prøveprosjekt med forfatterutdanning i barne- og ungdomslitteratur ved Norsk barnebokinstitutt i Oslo. Sveinung Lutro fra Bryne var en av de heldige som fikk plass.

? Jeg har lært veldig mye, og året har gått altfor fort. Jeg kunne gjerne tenkt meg å gå flere år på dette studiet, men fra høsten slipper et helt nytt kull til, sier rogalendingen som skal levere hovedoppgava på forfatterstudiet i juni.

Fra i dag begynner Norsk barnebokinstitutt å annonsere etter nye søkere som har lyst til å gå et toårig forfatterstudium med fokus på barn- og ungdomslitteratur. Fristen går ut 4. juni.

Sendte inn skisser

Lutro søkte seg til studiet, som begynte i september i fjor, fordi han hadde lyst til å skrive og illustrere barnebøker.

– Jeg har lenge hatt lyst til å drive med dette, og når jeg hørte at forfatterutdanninga skulle starte opp, sendte jeg inn skissene til ei billedbok jeg hadde jobba med.

Billedboka handla om en liten gutt som synes alle rundt seg så ut som monstre. Lutros utkast imponerte tydeligvis juryen som tilbydde han en av i alt femten studieplasser på forfatterutdanninga.

– Hva sa de om skissene dine?

– Ikke stort, men de mente det var spenstig materiale å jobbe videre med.

– Er boka ferdig nå?

– Nei, jeg har lagt den til side enn så lenge.

Interessen blomstrer mer

Forfatterutdanninga har lært Lutro mye om sjangere, skriveteknikker og virkemidler innafor barne- og ungdomslitteraturen. I tillegg har han lest mange pensumbøker.

– Interessen for litteratur har blomstra enda mer opp etter at jeg begynte på dette studiet. Særlig har jeg oppdaga hvor mye bra samtidslitteratur det finnes for barn og ungdom. Foreldre har en tendens til å kjøpe og låne bøker som de husker fra sin egen barndom, men da går de glipp av mye god litteratur. Bøker fra forfattere som Gro Dahle, Geir Gulliksen og Rune Belsvik bør bli lest.

Lutro skriver selv på hovedoppgava som snart skal leveres. Det er en billedroman om hvordan det er å være annerledes. Det handler om en gutt som ikke er flink i fotball og dermed må ta et oppgjør med vennegjengen. Hoveddelen av boka handler om veien videre etter oppgjøret. Og skrivelysten klager ikke forfatterspira på.

– Jeg har fått stor sans for å skrive. Skrivelysten har økt skikkelig etter dette skoleåret.

Ris og ros

Skoledagene på forfatterutdanninga varierer. Studentene møtes tre dager av gangen. Da vurderer de tekstene til hverandre, får veiledning, hører på foredrag, møter forfattere og har verkstedsarbeid.

– Det kan være tøft å høre hva andre helt ærlig mener om teksten din av og til, men så blir man jo god på å tåle kritikk etter hvert, sier Lutro, som hadde bachelorgrad i film fra England før han søkte seg til forfatterstudiet i Oslo.

– Alle brenner for noe

Lutro henter inspirasjon fra sitt eget liv og skriver om det han er opptatt av.

– Alle, uansett om de er forfattere eller ikke, har saker og tema som de brenner for. Jeg tror det er viktig at barne- og ungdomsbøker gir glede og spenning, og at bøkene utfordrer leseren. Som forfatter er jeg opptatt av å engasjere, gi leseropplevelser og skape ettertanke.

Han tror de fleste som er ferdig med første året på forfatterutdanninga kommer til å arbeide som forfattere i framtida.

Over all forventning

Dag Larsen er prosjektleder ved forfatterutdanninga i barne- og ungdomslitteratur og er strålende fornøyd med første året av prøveprosjektet.

– Det har gått så bra at jeg av og til har lurt på når det skal begynne å gå dårlig. Det eneste som kan bli bedre er at vi får inn stemmer med bakgrunn fra andre land fra høsten av. Det flerkulturelle Norge bør absolutt gjenspeiles i litteraturen også.

Prosjektlederen skryter av studentgruppa som nå tar studiet og er stolt over å tilby femten nye søkere plass til høsten.

– Det er mange forfatterutdanninger i Norge, men dette er den eneste som vektlegger barne- og ungdomslitteraturen. Det nærmeste alternativet ligger i Danmark.

Juryen bestemmer

Prosjektlederen legger opp og organiserer undervisninga ved Norsk barnebokinstitutt. Dessuten er han en av de tre som sitter i juryen og bestemmer hvem som får plass på studiet. I fjor hadde de 60 søkere og i år forventer Larsen at enda flere søknader sendes inn. Og på spørsmål om hva juryen vektlegger, svarer han kort og godt.

– Vi ser etter kvalitet.

Det er Nationen som skriver dette