Hvorfor er du kul hvis du gir ut plate på eget selskap, men en taper om du gir ut boka di selv? Fjodor Dostojevskij gjorde det. Walt Whitman gjorde det. Ga ut bøker for egen regning og risiko. Men så overtok forlagene. Nå er ting imidlertid i ferd med å endre seg igjen.
– Den nye teknologien har gjort det mulig for folk flest å gi ut bok selv. For 20-30 år siden var det et kjempeapparat som måtte til for å få ut den minste trykksak. Dermed var det bare overklassen som kunne more seg med å gi ut bøker selv. I dag er situasjonen en helt annen. Takket være datateknologien kan man nå trykke små opplag for en billig penge og med samme kvalitet som på en offsetpresse. Samtidig har de ulike databasene og nettbokhandlene gjort det langt lettere å distribuere bøker, påpeker Krister Gidlund.
Han driver sitt eget forlag i Hedemora i Dalarne, og gir blant annet ut bøker om det å gi ut bøker selv. Ytringsfrihet og demokrati er argumentene hans, for ikke å glemme skriveglede. Så heter da også den nyeste boka hans Släpp skrivandet loss! Bokutgivningens nya villkor.
Og det skrives og utgis, både i Hedemora og i Sverige for øvrig. Mange har latt seg inspirere av Gidlunds bøker om veien til eget forlag. By- og bygdehistorie skrives for eksempel som aldri før. Lyrikere gir ut diktsamlinger, står for markedsføringen selv, og ender opp med å selge like mange eksemplarer som en lyriker på et stort forlag ville ha gjort. Og i kassa på Krister Gidlunds lokale Hemköp-butikk sitter en dame som før jul ga ut sin første barnebok, trykket i et opplag på 400 eksemplarer. Den solgte godt i nærområdet, og snart hadde den nyslåtte forfatteren tjent inn igjen pengene hun hadde brukt på utgivelsen.
Dramatiske endringer
Billig og enkel teknologi er en side av saken. De frie bokprisene i Sverige en annen. De har ført til dramatiske endringer i det etablerte, svenske boklandskapet, forteller Krister Gidlund.
– De siste 10-20 årene har vi fått en helt ny forlagsstruktur i Sverige, med to store konsern – Bonniers og KF Media. De satser på bøker som selger, som krim og kokebøker, mens for eksempel lyrikken har dårligere tider .
Som en reaksjon har det dukket opp en rekke mindre, uavhengige forlag de siste årene. De nyter også godt av den nye, billige teknologien.
– Kvaliteten på utgivelsene på de store forlagene har etter min mening blitt stadig dårligere. Til gjengjeld holder mange av de små forlagenes utgivelser svært høy kvalitet.
Kvalitet, ja. Hvordan går det med kvaliteten på bokutgivelsene hvis hvem som helst plutselig skal begynne å gi ut egen bok?
– Det er klart at det kommer ut mye dårlig skjønnlitteratur når alle kan gi ut selv. Men det er vel ikke noe farlig med det? Slik skaper man en kulturell underskog i samfunnet. Dessuten handler det å skape litteratur ikke bare om å bli lest. Det handler også om å skrive, og om å skape diskusjon og fellesskap, mener han.
Forklaringsproblem
Du har imidlertid et forklaringsproblem, om du står for bokutgivelsen selv. Gir du ut plate på eget selskap, er du kul. Gir du ut bok på eget forlag, er du en taper. Var det ingen av de kjente forlagene som ville ha deg, eller?
Den norske forfatteren Frank A. Jenssen har aldri fått spørsmålet direkte, men merker at det ligger der, ustilt.
– Jeg ville jo tenkt slik selv, og det gjør sikkert du også. Derfor har jeg følt at jeg hele tiden har måttet være på hugget overfor media og andre for å understreke at jeg ikke hadde boka inne til vurdering hos andre forlag først, og at jeg har brukt profesjonelle konsulenter gjennom hele utgivelsesprosessen.
Boka det er snakk om er romanen Lengselens år, første bind i en trilogi. Jenssen ga den ut på eget forlag i 2004.
– Jeg fikk Tarjei Vesaas’ debutantpris for den første romanen min, Saltbingen, som kom ut på Aschehoug i 1981. Et par år senere hadde jeg lyst til å gi ut en dokumentarbok om lofotfisket, en bok forlaget ikke var interessert i. Derfor svingte jeg meg rundt, lånte penger i banken og ga den ut selv. Selv om jeg ikke visste noen ting fra før om det å gi ut bøker og måtte lære alt underveis, gikk det veldig bra. Boka solgte i 10.000 eksemplarer og ga penger i kassa.
Siden har Jenssen gitt ut flere sakprosabøker og en diktsamling før han altså stod klar med Lengselens år i 2004.
– Jeg kunne sikkert ha gått til Aschehoug eller et annet forlag og fått den gitt ut der. Men etter 20 års erfaring med bokutgivelse tenkte jeg at jeg like gjerne kunne gi ut også romanen selv.
Det gikk bra denne gangen også. Anmeldelsene var igjen gode, Bokklubben Nye Bøker tok den inn som ekstrabok, og så langt har Lengselens år solgt i 7000 eksemplarer. Snart kommer neste bind i trilogien.