Flere bøker enn vanlig har blitt «nullet» det siste året på innkjøpsordningen for norske barne- og ungdomsbøker. En av årsakene kan være at forlag og vurderingsutvalget i Kulturrådet har ulike oppfatning av hva kvalitet er.Denne artikkelen er sakset fra Bok og Samfunn

Jon Erik Riley er forlagssjef for skjønnlitteratur i Damm. Han mener den nye barne- og ungdomslitteraturen er i sterk endring, og at den er i en fase der den henter inn mange elementer fra pop-kulturen. Han har også registrert at Kulturrådet «nuller» flere barne- og ungdomsbøker enn før, men tror ikke det nødvendigvis alltid har med kvaliteten på de nye bøkene å gjøre.
– En del av de såkalte «nullingene» jeg har bitt meg merke i de siste to årene, hos alle forlag, har vært bøker jeg mener har høy nok kvalitet til å bli innkjøpt. Men bøkene har hentet inn elementer fra pop-kulturen, og formspråket blir helt annerledes enn det vi som voksne lesere er vant til. Logikken og den narrative strukturen kan være uforstårelig for oss, men helt naturlig for barn- og ungdom. Det kan være en grunn til at den ikke blir kjøpt inn, sier han.

Riley mener at vi alltid står i fare for å henge etter når det gjelder hva som skjer innen barne- og ungdomskulturen.
– Kvalitetsbegrepet har alltid vært i endring. Vi må igjen og igjen diskutere hva kvalitet er. Forfatterne sitter nærmest på den litterære utviklingen, forlagene er litt lenger unna, mens Kulturrådet naturlig nok har enda større avstand til det som skjer. Da kan det fort oppstå en avstand mellom hva forfatter/forlag anser som kvalitet, og hva Kulturrådet tenker om det samme, sier Riley som mener at vi alltid må vokte oss for å begrense sjangerforståelsen.

– Oppfatningen av barnelitteraturen kan fortsatt være polarisert. Enten er den sunn eller trash. Bildebøker som blir innkjøpt av Kulturrådet på den ene siden er sunn og høyverdig, mens tegneserier er det motsatte. Begrepet "tegneserie-aktig" er fortsatt et skjellsord, og blir forbundet med noe mindreverdig. Når man nå opplever svært interessante sjangerblandinger med høy kvalitet, og hvor tegneserie- og andre elementer inngår, vil det ikke gi noen mening å plassere en slik utgivelse i en bestemt kategori. Det er et nytt uttrykk med en ny kvalitet, og som Kulturrådet også bør se, mener Riley.

Har oppfattet endringen
Kulturrådets vurderingsutvalg for barne- og ungdomslitteratur bestemmer hvilke bøker som blir kjøpt inn i første runde, deretter kommer en eventuell klagebehandling. Antall avviste barne- og ungdomsbøker på innkjøpsordningen har økt de siste to årene. Om det har sammenheng med at vurderingsutvalget ikke forstår den «nye» barnelitteraturen og hva begrepet kvalitet betyr når sjangeren utvikler seg mot nye og ukjente områder, vil ikke Kulturrådet mene så mye om. Men seksjonsleder for litteratur i Norsk kulturråd, Mari Finess, ønsker at temaet skal bli belyst, og at det bør bli en debatt rundt kvalitetsbegrepet og den nye barnelitteraturen.
– Når forlagene opplever at flere bøker blir avvist nå enn tidligere, lurer de naturligvis på hvorfor. Jeg har spilt ballen tilbake til forlagene og bedt dem ta initiativ til å samle barnelitteraturforskere, forfattere og forlag til et seminar hvor man prøver å se litt på hvor barnelitteraturen beveger seg. Da vil det også være aktuelt at vurderingsutvalget for barnebøker i Kulturrådet og ankenemnda er til stede for å være med på diskusjonen, så får vi se om det kan trekkes noen konklusjoner som gir oss en felles forståelse av hva som skjer, sier Finess.

År for år påmeldes det flere barne- og ungdomsbøker til innkjøpsordningen. I 2007 er det ny rekord med 168 påmeldinger, ifølge Kulturrådet.
– Sammenhengen mellom mange påmeldte og flere avviste titler har alltid vært til stede. Men nå har vi også registrert at det er en viss forskjell mellom hvordan personer og selve fortellingen i noen av de siste årenes barne- og ungdomsbøker presenteres, og hva som har vært tradisjonen tidligere. Det kan være et tema for diskusjon hva barn og ungdom i en multimedial virkelighet gjenkjenner og opplever som interessant, og hva de voksne leserne kjenner seg igjen i. Barn i dag har langt flere kilder til opplevelser enn barneboka og barne-tv, og da kan det hende forfatterne trenger nye virkemidler i bøkene for å fange leserne. Dette kan selvsagt gjøres på en kvalitativ god måte, sier hun.

Finess ønsker også å få belyst om forlagene i større grad enn tidligere utfordrer innkjøpsordningen:
– Det har ofte blitt hevdet at forlagene har tilpasset seg det de tror vil bli kjøpt inn på innkjøpsordningen og har meldt opp bøker til ordningen deretter. Nå kan det se ut til at forlagene i større grad utfordrer innkjøpsordningene ved å melde opp bøker som er mer nyskapende i uttrykksformen. Denne hypotesen vil jeg gjerne ha undersøkt nærmere, sier hun.

Ikke innkjøpt
Forfatter Pål H. Christiansen opplevde å bli «nullet» med boken «Fjodor går bananas» i 2006. Konsekvensen var at da bok to i den samme serien kom ut i år («Fjodor i fritt fall»), valgte forlaget hans å ikke melde opp boken til innkjøpsordningen.
– Fjodor går bananas fikk strålende kritikker, blant annet i VG, og ble også fremhevet av organisasjonen Norske barne- og ungdomsbokforfattere (NBU). Jeg valgte å gi ut boken i Damms Leseløveserie for å se om jeg kunne skrive en kvalitativt god bok for et serieformat. Jeg syntes «nullingen» var uforståelig. Jeg vet ikke om det var serieformatet som førte til avslaget eller om jeg bruker for løssluppen humor etter Kulturrådets smak. Det er vanskelig å vite, sier han.

Christiansen opplever at han skriver barnebøker litt utenom «malen» for det som vanligvis går gjennom nåløyet hos Kulturrådet.
– Mitt ærend når jeg skriver er ikke å være pedagogisk eller realistisk, men å invitere ungene med inn i en verden hvor det skjer rare ting. For meg virker det som at min måte å skrive på krasjer med noens holdninger i Kulturrådet, sier han.

Han mener dagens innkjøpsordning er for snever og at den i for stor grad virker som en tvangstrøye både for forfattere og forlag.
– Jeg har min måte å skrive på som jeg verken kan eller vil forandre. Det var både demotiverende og en nedtur i seg selv å bli nullet, særlig når jeg vet at jeg er meget bevisst språket mitt og får gode tilbakemeldinger på det jeg skriver. Med dagens ordning blir mange bøker usynlige som hadde fortjent å bli distribuert til folke- og skolebibliotekene, mener han.

Fakta om innkjøpsordningen for skjønnlitteratur for barn- og ungdom
Staten, gjennom Norsk kulturråd, kjøper inn omlag 125 barne- og ungdomsboktitler hvert år. Et vurderingsutvalg, bestående av tre personer, vurderer om bøkene har god nok litterær kvalitet til å bli kjøpt inn. Bøkene distribueres i 1550 eksemplarer til landets folke- og skolebibliotek. I 2006 ble 29 av de oppmeldte titlene til ordningen «nullet», mens det tilsvarende tallet i 2005 var 20 titler. Det faktum at flere titler blir avvist av Kulturrådet enn før, har satt i gang en debatt om hvorvidt forfattere/forlag og Kulturrådet har ulik oppfatning av hva litterær kvalitet er.