Sverre Henmo vokste opp i Bærum. Han sier selv at han hverken var særlig flink eller interessert i å skrive. Det var musikken som opptok han. I flere år forsøkte han å slå igjennom som musiker. Det var da han ga opp musikerdrømmen at han for alvor begynte å skrive. Henmo vet ikke helt hvorfor han begynte å skrive, men kanskje var det en måte å utrykke seg på som passet han.

Sverre Henmo er utdannet ved Universitet i Oslo med sosiologi hovedfag. Han har jobbet på institusjon for psykisk utviklingshemmede, som bud, som barnehageassistent, som kirkegårdsarbeider og som lærer. Siden 2000 har han vært forfatter på fulltid. Han bruker mye tid på skolebesøk og litteraturformidling. Sverre er gift og har tre barn.

Den første boken Sverre Henmo skrev var ”Sammen er vi én og én”. Anders sitter på t-banen og får øye på sin store ungdomskjærlighet, Maria. Minnene strømmer på og ungdomstida blir levende igjen. Sverre Henmo sier at den beste historien han kan fortelle er den han selv liker og finner mening i, så er det forlaget som avgjør hvilken målgruppe boka skal rettes mot. Flere av bøkene hans appelerer til mennesker i ulike aldre, som f.eks. ”Sammen er vi én og én”. Anders’ oppturer og nedturer beskrives med humor. Her er det fyllefester, surt gitarspill og kondomtriks. Likevel kommer det til uttrykk det alvoret som oppleves i intense forelskelser og usikkerheten rundt sitt eget liv og fremtid. Ungdom og voksne vil på ulike måter kunne kjenne seg igjen.

Når Sverre Henmo vil skrive om en stemning eller en karakter, så begynner han å lete etter et miljø hvor denne stemningen kan bli synlig for leserne. I ”Sammen er vi en og en” foregår handlingen over flere år på videregående skole. Mens i ”Dager uten sko” skriver han om en mann som ikke har vært ute av leiligheten på flere år.

I 2002 kom ”Opp som en løve”. Her er handlingen lagt til en leirskole. Det er underholdning på kveldene, en teit leirsjef og besøk hos jentene på natta. Leo er en av de kule gutta, han holder seg borte fra nerdene og dem som ikke kan spille fotball. Og den stammende læreren som kalles homo-Vidar er en idiot. Som i ”Sammen er vi en og en” er det også her mye humor. Leos betraktninger er skarpe og treffende, men det kommer også sterkt til syne et alvor. Boka beskriver en usikker gutt som strever for å bli sett. For å nå sitt mål, lar Leo det gå ut over dem som ikke er populære. Men så dummer han seg ut, og gutta snur ryggen til han. Det viser seg at det er mange grunner til at Leo oppfører seg som han gjør. Når han er på bånn, ser han hvem som virkelig bryr seg.

Leo, Anders og de andre personene i Sverre Henmos bøker bærer på lengsler og savn. De søker kjærlighet, men på ulikt vis og i ulik form.

I tillegg til de skjønnlitterære bøkene har Sverre vært med å skrevet en fagbok for unge, om hvordan gutter og jenter tenker om seg selv og hverandre.

Sverre Henmo mener det er viktig å skrive bøker. For gjennom litteratur kan man leve andre liv og forstå andre mennesker. Mange vil kjenne igjen Leo og Anders, og andre vil kjenne seg igjen i dem. Gjennom bøkene til Sverre Henmo kan vi leve andres liv og kjenne igjen vårt eget. Kanskje det blir lettere å forstå hvorfor vi og andre mennesker lever og handler som vi gjør.