«Jeg har lært mye av Øverland. Men min åndelige søster er Emily Dickinson. Hun var fantastisk,» sa Hagerup senere i et radioportrett.
Det store gjennombruddet kom etter krigen med «Aust-Vågøy» med de kjente strofene: «De brente våre gårder, de drepte våre menn», samt andre kampdikt fra krigens dager. Hun fremstilte også kvinners følelser og tenkemåte i forbindelse med kjærlighet på en frisk og ærlig måte. Som hun sa: «Jeg appellerer til det menneskelige i diktene mine, skriver til enkeltmennesket, ikke til politikere og makthavere. Makthavere er det verste jeg vet!»
Inger Hagerup huskes i dag kanskje best for sine barnebøker der hun skrev dikt som satte fantasien i sving. Ikke minst «Så rart!», utgitt i 1950. Mange av diktene ble senere tonsatt, bl.a. av Finn Kalvik. Hun skrev også en rekke skuespill og hørespill som samlet nordmenn rundt radioapparatene på 1950- og 60-tallet.
Hun bodde i Fredrikstad store deler av sitt voksne liv. Sammen med Anders fikk hun sønnene Klaus og Helge Hagerup som begge ble anerkjente forfattere.