Papp, napp
av Jan Ove Ulstein
Espen sende opp ein drake
av papp
og vinden lyfte pappen høgt
over knausen
men Espen heldt han i strak line
fast i handa
her, sa Espen
og gav meg snora
berre for å glede meg
Draken
vinka glad
høgt oppe, og eg
eg heldt ei glede i handa
men draken drog, og sterkt
så då vind og drake nappa
sat eg att med ein linestump
i handa og ein gråt
i halsen
og såg vinden drive gleda til havs
og styrte henne i sjøen
Espen sa ingenting
men han lugga meg
akkurat passeleg sterkt
så eg skjøna
at det var den draken
og ikkje noko meir
å bry seg om
kompis