Forfatter Jon Ewo og illustratør Reidar Kjelsen er aktuell med sin bok nummer 10 om Otto monster; en særegen figur i den norske barnelitteraturfaunaen.
Denne gangen sender Ewo sin slimelskende karakter ut i verdensrommet. Sammen med resten av familien skal han feriere på månens forside. Men ved et skjebnens lune havner Otto og lillesøster Milly på månens gåtefulle bakside. Her hersker den grufulle Månedemonen, og ikke nok med det:
«Otto monster forlater planeten» gir også svar på hvem den myteomspunnede Okken Bom er ? og hva han bedriver på månen.
Dette skriver Kvinnheringen.no.
Dramatikken bygger seg virkelig opp i denne Otto monster-boka, og la oss bare si at tarmgass til slutt blir en avgjørende drivkraft i utviklingen.
Bakvendtland
At det skulle bli en omfattende barnebokserie, og til nå 110.000 solgte bøker om denne skapningen, hadde nok ikke Ewo sett for seg da Otto så dagens lys en gang på midten av 90-tallet.
Antihelten Otto fikk heller ingen varm velkomst i alle lag. Helt i starten ville ikke biblioteksentralen ta monstret inn i varmen.
– Jeg tror de fant boka vulgær, sier Ewo til NTB, og forteller at pipa imidlertid fort fikk en annen lyd.
– Det ble jo tydelig at Otto traff sitt publikum, han ble fort populær. Dermed ble det gjort en revurdering. Det virket som om mange tenkte at dersom bøkene om Otto virkelig pirrer leselysten til de unge, så får det heller handle om promp og snørr, ler Ewo. Som røper at Roald Dahls «Georgs magiske medisin» var en viktig inspirator for Otto monsterbøkene.
– Dahl beskriver en riktig fæl bestemor, og jeg fikk lyst til å gjøre noe lignende: Dra til med noe skikkelig grufullt, humrer forfatteren. Som videre fikk ideen til et slags bakvendtland – der monstre velter seg i alt vi mennesker finner motbydelig.
– De viktige tingene, altså. Som promp og snørr og sånn, framholder Ewo.
Autoritetsopprør
Otto monster appellerer kanskje spesielt til små gutter.
– Det er et tøft univers her som de liker, samt et lite autoritetsopprør. Barn kan identifisere seg med Otto når han er sint, og sier: «Du er en promp, pappa». Det er et genuint opprør i bøkene, som det er lett for barn å kjenne seg igjen i. Man er jo litt avmektig som barn, framholder forfatteren.
Som tror at også de fantasifulle og detaljerte tegningene trekker lesere. Ewo forteller at han aldri legger føringer for illustratør Reidar Kjelsen.
– Jeg stoler fullstendig på ham. Han ser teksten etter at jeg har skrevet den, og så gjør han det enda verre enn jeg hadde tenkt, hvilket er helt strålende, ler Ewo.
Big bang
Ewo er en av landets mest produktive og allsidige forfattere, med både barne- og ungdomsbøker, voksenbøker, krim og grøss for unge, Jeanne d'Arc-biografi og mye, mye mer på CV-en.
– Er det vanskelig å svitsje mellom alle disse sjangrene?
– Nei, det er slik jeg må ha det. For når jeg har tømt et lager, så er det altså et helt nytt og annerledes lager å hente stoff fra et annet sted, sier forfatteren. Som mener det er i barnelitteraturen det skjer mest for tiden.
– Det kommer – for all del – ut gode bøker for voksne også. Men i barne- og ungdomslitteraturen skjer det en utvikling, og det er det som er spennende. Feltet har ekspandert; folk tøyer tabuer, strekker humoren og skriver mer avansert og eksperimentelt. Det har skjedd et slags Big Bang de siste 15–20 årene, som det har vært veldig spennende å få være med på, slår han fast.