100.000 elever får bokpakke med Utdanningsdirektoratet blant avsenderne. Batnfjord skule fraråder to av bøkene i brev til foreldre. Det er leselyst-prosjektet Bok til alle som gjennom landets skoler gir boksjekker til alle 6. og 7.-klassinger. Sjekkene kan veksles inn i bøker i den lokale bokhandelen. Blant årets fem titler, er det to som lærere og rektor ved Batnfjord skule reagerer negativt på: «Kurtby» av Erlend Loe, og «Best i byen» av Torbjørn Moen og Pål Johansen.
Så dårlig likte skolen bøkene, at de vurderte å boikotte årets Bok til alle. I stedet har de skrevet brev til foreldrene og gjort dem oppmerksom på innhold og språkbruk som skolen ikke vil anbefale. Det er rbnett.no som skriver dette.
– Mykje banning.
Om "Best i byen", står det i brevet, datert 28. april: <i>"… ei fotballbok med eit svært røft språk, mykje kalling og nedlatande tiltale og ein god del banning. Det kan nok kanskje avspeile språket mellom barn og ungdomar, men det er ikkje ein slik omgangstone korkje lærarar, trenarar eller foreldre ønskjer å oppmuntre til."
Om "Kurtby" av Erlend Loe, er dette vurderinga:</i> "Det er ein slags parodi på Knutby, og det som skjedde der… Ho tek opp ein tematikk som vi ikkje kan forstå eignar seg for barneskule-elevar, og har et språk og eit innhald som dei ikkje vil ha føresetnad for å forstå."
Brevet slutter med oppfordring til foreldrene om å vurdere bøkene sammen med barna, og en opplysning om at bøkene ligger til utdeling i bokhandelen. "… men desse to nemde bøkene anbefalar vi ikkje."
– Jobber for det motsatte.
Rektor ved Batnfjord skule, Mari Unhjem, opplyser at hun også har sendt brevet fra lærerne til Bokhandlerforeningen og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringa, og i tillegg skrevet et sjøl.
– Hvorfor fraråder dere de nevnte bøkene?
I tillegg til argumentene sitert i brevet, sier hun dette:
– Det vi formidler i skolen, skal være i overensstemmelse med holdningene vi jobber for. Vi har skrevet under manifest mot mobbing, og jobber for gode holdninger. Disse bøkene har stikk motsatt budskap.
– Brukes bøkene som del av noe skoleopplegg, eller er de gaver til ungene som de leser privat?
– Det gjøres nok veldig forskjellig rundt om, men bøkene blir elevenes private eiendom, ja. Siden Bokhandlerforeningen bruker skolen til denne kampanjen, føler vi at vi har et ansvar for å vurdere bøkene. Konklusjonen ble brevet med oppfordring til foreldrene om å vurdere bøkene sjøl.
– Hva mener du om det synspunktet at det er viktig å formidle til barn også deler av virkeligheten som oppleves negativt? Kan for eksempel fotballtrenerens skjellsord være utgangspunkt for samtale om trenere eller andre voksne som kjefter, og dermed refleksjon rundt vanskelige ting barn møter i hverdagen?
– Jeg er enig i et slikt synspunkt, og at de omtalte tekstene kan brukes til samtaler om hva ungene mener sjøl, hva som er rett og galt. Men da må bøkene brukes i et felles opplegg, sier Unhjem.
– Noen foreldre snakker kanskje med barna om det de leser, men mange leser nok uten å si et ord til noen.
– Mange i 6. og 7. klasse er vant til sterkt språk og sterke inntrykk fra filmer og spill. Hvis bøker ikke skal ha røft språk og sterke tekster, er ikke det å overlate barna til film og spill og gjøre boka lite spennende?
– Jeg tror ikke det. De mest populære bøkene er ikke slik som de vi har frarådet, sier rektoren, og nevner Harry Potter som eksempel.
– Men det er mye makabert og grusomt der?
– Ja, men holdningene er helt andre. Dessuten blir de mer som eventyr, og dermed mer distansert, sier Unhjem.
Hun oppfordrer generelt foreldre til å snakke med barna om hva de leser, på samme måte som med data.
– Har dere fått reaksjoner fra foreldre eller elever?
– Ikke annet enn at foreldre syns det er greit at vi gjør dem oppmerksomme på bøkene. Vi bestemmer jo ikke hva de skal velge.
– Kanskje advarselen gjør at en del elever blir interessert i nettopp disse bøkene?
– Ja, det kan hende, du vet aldri, humrer Unhjem.
Lite respons.
Kontaktlærer og norsklærer Åshild Dahle er en av de to som førte brevet i pennen på vegne av lærerne. Hun har heller ikke fått noen særlige reaksjoner på brevet.
– Nei, det har vært lite tilbakemeldinger. De få vi har snakket med, er enige i skolens vurdering om å sende brevet.
Taust fra foreldre.
FAU-leder Lene Holten, har ikke hørt noe fra noen foreldre.
– Generelt er det ikke ofte jeg hører fra foreldre. Er det noe, tar de kontakt med skolen direkte, sier hun.
For øvrig er Dahle på linje med Batnfjord skule i saka.
– Jeg mener de håndterte dette rett. Bare det å lage slike barnebøker, syns jeg høres rart ut. Men det er et bra tiltak at elevene får bøker, og de andre bøkene er sikkert bra.
– Du opplever ikke brevet som sensur fra skolens side?
– Nei, det syns jeg da ikke. Skolen må ha lov til å si fra om ting de syns er upassende i forhold til unger. De forbød jo heller ingen å skaffe bøkene. Foreldre og unger gjør som de vil.
Romsdals Budstikke lyktes ikke i å få kontakt med noen i Bokhandlerforeningen i går kveld.