«Genialt». «Et Spotify for litteraturen». Superlativene satt løst da Anne Oterholm, leder for forfatterforeningen, feiret lanseringen av Nasjonalbibliotekets nye nettjeneste før helga. Bokhylla.no er nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarsteins forsøk på gjøre for den norske boka det Google-gutta Larry Page og Sergey Brin gjør for verdenslitteraturen.
Denne artikkelen er sakset fra Dagbladet.no
GOOGLES
kommersielle kulturløft har som formål å gjøre hele verdenslitteraturen søkbar på ett sted. Men det er et grunnleggende problem med Googles prosjekt: Vi har ingen garanti for at selskapet kan drive dette verdensbiblioteket om 50 år. Derfor er det åpenbart at det trengs langsiktige alternativer som ikke er underlagt markedskreftene. Spørsmålet er om Nasjonalbibliotekets prosjekt er alternativet den norske litteraturen trenger.
NÅR OTERHOLM
sammenlikner bokhylla.no med musikktjenesten Spotify, er det trolig fordi Spotify er en tjeneste som gjør kulturen lett tilgjengelig, samtidig som rettighetshaverne får betalt. Blant egenskapene som ellers karakteriserer Spotify, er at den er rask, brukervennlig og teknologisk robust. Den inneholder enorme mengder musikk i alle sjangere, er tilgjengelig for alle, åpner for deling av innhold via sosiale medier og har i det hele tatt en rekke kvaliteter som i løpet av kort tid har gjort den til et «må ha»-produkt for musikkelskere over hele verden.
Når sant
skal sies, er ikke dette egenskaper som i påfallende grad preger denne tidlige utgaven av Nasjonalbibliotekets bokhylle. Fra det øyeblikk man taster inn den markedsførte nettadressen
bokhylla.no
, og umiddelbart sendes videre til den ikke fullt så intuitive adressen
, er brukeropplevelsen vesentlig mindre strømlinjeformet enn den bør være om tjenesten skal tiltrekke seg store brukergrupper.
PÅ DEN ANNEN SIDE
er det foreløpig lite som tyder på at tjenesten
tåler
store brukergrupper. Bokhylla.no er treg og teknologisk ustabil. Når de ansvarlige ser seg nødt til å gå ut med informasjon på forsiden om at tjenesten er ustabil på «grunn av stor pågang» og snakker om «køer på flere hundre søk», som om dette var noe i en nettverden der søketjenester håndterer millioner av søk, må man spørre seg om den overhodet er skalert for bruk i det omfang den bør ha for å tjene noe vesentlig kulturpolitisk formål utover ren lagring av digitaliserte bøker.
FORFATTEREN
og forskningsformidleren Eirik Newth har lenge vært kritisk til ulike sider ved Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosjekt. Newth er ikke nådig mot den lanserte tjenesten, og peker i sin blogg blant annet på at den er lite intuitivt oppbygd, at digitaliseringen av bilder er respektløst utført og at kvaliteten på de innskannede boksidene er skuffende dårlig, før han konkluderer med at det er lite ved bokhylla.no som lokker leserne til lesing.
Et Spotify for litteraturen? Kanskje ikke helt, foreløpig.