Kronikken av Dag Larsen er sakset fra Dagsavisen.no
Norge har en solid kulturpolitikk som legger grunnlaget for at det ikke bare er kommersielle hensyn som styrer barnelitteraturen. Årlig gis det ut over tusen barnebøker. Om lag 60 prosent av utgivelsene er oversettelser. Det er mange bøker. Men det er ikke for mange. Norge er på jumboplass i Norden i antall utgivelser, for eksempel gis det ut tre ganger mer i Danmark. Likevel burde antall utgivelser her til lands være tilstrekkelig til at det er mulig å finne minst én bok som gir hvert eneste barn leseglede.
Regjeringen har tatt initiativ til et leseår i 2010 og et leseløft helt fram til 2014. Leseåret i 2010 legger vekt på litteraturformidling overfor voksne, ambisjonen er å spre leseglede til nye grupper og overskride litteraturens klasseskiller. På sikt vil det kunne føre til at flere voksne interesserer seg for å legge til rette for barns leselyst. Leseløftet som etterfølger Leseåret må selvfølgelig også legge vekt på barn og ungdom som lesere. Hundretusenkronerspørsmålet er hvordan alle de velvillige leseglade voksne skal finne fram til de mest aktuelle bøkene for de respektive barna.
Ikke noe annet litteraturområde har en så stor avstand mellom forfatter og leser som barnelitteraturen. Mellom dem står forleggere, bokhandlere, bibliotekarer, lærere og anmeldere, som først prøver å nå fram til de voksne, særlig foreldre. Derfor er det viktig at de voksne forstår seg på barnelitteraturen og at særlig bibliotekarene og lærerne får førstehåndskunnskap i å finne fram i boktilbudet.
I barne- og ungdomslitteraturen er det nyskapende tydelig til stede, men det nye med den får for liten kvalifisert oppmerksomhet. Det betyr at altfor mange bøker ikke når fram til sine lesere. Både forfattere og formidlere av barne- og ungdomslitteratur har påpekt dette mange ganger og i mange år. Derfor er det viktig at arbeidsmetodene fornyes. Det må utvikles noen alternativer som bidrar til å øke kunnskapen om bøkene, og hvordan det litterære og visuelle formspråket forholder seg til innholdet, slik at grunnlaget blir lagt for en bedre forståelse av hvordan barnelitteraturen virker i dag. Både barn og ungdom, og barne- og ungdomslitteratur er en del av en samtid i rask endring.
Globalisering er vår tids allmenne utfordring – det handler ikke bare om økonomi, men like mye om kulturmøter. Barnelitteratur har tradisjonelt handlet om det hjemlige. Det har vært forventet at barn har en sterkt begrenset referanseramme. Men forståelsen av hva hjemme er, og hva omverden er, er ikke den samme i dag som for bare tjue år siden. Norge er allerede et flerkulturelt samfunn, og de språklige endringene det medfører målbæres først av barn. De mange og ulike erfaringene det også medfører nedfelles stadig tydeligere i den nye barnelitteraturen. Det å reflektere sin tid er en spesiell utfordring for all samtidig kunst for barn. Og det er nødvendig å utvikle kunnskap om hvordan barnelitteraturen forholder seg til disse samfunnsmessige endringene.
Kulturell globalisering handler ikke bare om konkrete møter mellom folk og kulturer, men også om utnyttelse av den digitale teknikken som skaper helt nye, verdensomspennende og samtidige kommunikasjonsmuligheter. Barn og ungdom er i første rekke til å forstå og utnytte de nye teknologiske mulighetene: Et barn kan møte et annet selv om de befinner seg på hver sin side av jorda. De er til stede på nettet samtidig, i det samme virtuelle rommet. Derfor blir også opplevelsen av tid og rom annerledes enn før. Det er en opplevelse som barn og unge erfarer, som samtidskunsten utforsker, og som litteraturen for barn og unge forholder seg til rent estetisk. For eksempel har Stian Holes nyskapende bøker om Garmann høstet stor internasjonal anerkjennelse og gis ut i flere land. I sitt enkle, men sammensatte språk i ord og bilder favner de både barn, ungdom og voksne. Likevel kunne salg og utlån i Norge vært betydelig større om mottakelsen og formidlingen av bøkene kunne støttet seg på større kunnskap.
Digitaliseringsteknikken bidrar til å endre forståelsen av tid og rom. Det får betydning for det estetiske formspråket. Nyskapningen i barne- og ungdomslitteraturens formspråk bør følges av en styrket forskning med hensyn til digitaliseringens betydning, slik at det oppstår en barnelitterær offentlighet som tar høyde for sammenhengen mellom medieteknologi og estetikk i den kunstneriske henvendelsen mot barn. Det er på høy tid at det blir utviklet en forskning som undersøker hvordan de endringene som globalisering og digitalisering medfører kan inspirere til litterær fornyelse. Media klarer ikke det alene. I åra som kommer blir det viktig å sikre en mye sterkere forskning på hvordan den nye barne- og ungdomslitteraturen endres, og hvordan barn og unges lesning inngår i en estetisk erfaring som overskrider bokmediet. Video, dataspill og annen virtuell kommunikasjon er en del av en visuell erfaring som den nye litteraturen for barn og unge forholder seg til.
Økt forskning vil bidra til å gi barne- og ungdomslitteraturen mer kvalifisert oppmerksomhet ved å utvikle en mer relevant kunnskap om et litterært område som er i ferd med å fornye norsk kultur på en omfattende måte. Vi våger denne påstanden: Når norsk litteraturhistorie skal skrives om femti år, er det ikke overraskende om konklusjonen blir at nyskapningene ikke var så framtredende i voksenlitteraturen som i barnelitteraturen. Men det er en mager trøst. Her og nå handler det om at økt forskning vil bidra til å systematisere kunnskapen om litteraturen slik at den når fram. Her og nå handler det om å ha verktøy som kan gjøre denne forskningen tilgjengelig og nyttig for barnelitteraturens formidlere, både foresatte og de som arbeider i skole og bibliotek, slik at litteraturen når fram til barn og unge, uansett hvilken form den har og hvilket medium den utgis i. De nye leserne som for eksempel Leseåret har satt seg fore å engasjere, må få en formidling som overskrider litteraturens klasseskiller. I dag savnes ikke bare forskning, men også et samvirke mellom forskningen og formidlingen av litteratur til barn, og det kan bety at klasseskillene i stedet blir forsterket, stikk i strid med regjeringens mål.