Jenter er prinsesser, gutter prinser og foreldre bare heterofile. Fagfolk mener at barnebokmarkedet er mer kjønnsdelt enn på mange år.
Det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret står støtt i bokhyllene. En rask titt i en tilfeldig valgt bokhandel i Oslo sentrum gir følgende bilde:
Noen bøker er helt rosa og fulle av glitter. De handler om jenter og prinsesser og alver og magi – og er beregnet på jenter. Andre bøker er blå og grønne. De handler om biler og traktorer – og er beregnet på gutter.
Pippi Langstrømpe har i flere tiår blitt lest av både gutter og jenter. Nå styrer forlagene ofte bøker direkte mot gutter eller mot jenter.
Ikke interessert
I morgen fyller Helen Kleppaker ti år. Hun ønsker seg en bok som hverken er rosa i perm eller innhold, men som likevel er en favoritt blant jenter.
Boken er blodrød og full av informasjon om vampyrers kjærlighetsliv.
– How to date a vampire. Den ønsker jeg meg veldig. Jeg har lest Twilight-bøkene Eclipse og Breaking dawn, forteller tiåringen.
– Hva med bøker om prinsesser og alver?
– Nei, de er jeg ikke så interessert i. Men jeg har lest mange bøker om fjellrever! Og er med i Penny-klubben, forteller Helen.
– Men du var mer interessert i prinsessebøker da du var mindre, seks–syv år gammel, bemerker storesøster Sigrid Kleppaker.
Leser mest
Forfatter Ingunn Aamodt valgte helt bevisst å skrive for jenter i sin serie om Marlena Evensen.
– Kun for jenter, med rosa innpakning og mye glitter. Det skammer jeg meg ikke over. Jenter leser mest, så hvorfor ikke ta hensyn til dem, sier Aamodt.
For noen år siden kom det kritikk mot at for mange barnebøker var rettet mot jenter, og det resulterte i en bølge av bøker om rampete gutter.
– Da tenkte jeg herlighet, hvis man kan rette seg spesielt inn mot gutter kan man vel gjøre det mot jenter også, sier Aamodt.
– Tror du det har betydning på sikt for hvem leserne identifiserer seg med?
– Det kan absolutt ha konsekvenser, derfor er jeg veldig glad for bøker om rampete jenter også. Men det er har nesten vært en overvekt av bøker om rampete jenter og pysete gutter. Det er det på tide å gå bort fra, sier forfatteren.
Hun har også skrevet kjønnsnøytralt om Pulverheksa.
– De bøkene er for alle. Men det er helt klart at det er feministen i meg som bevisst har valgt at helten i Pulverheksa må være kvinne, sier hun.
Aamodt mener tankene på 1970-tallet om at jenter og gutter var like er fullstendig forlatt og at resultatet nå er forskjellig litteratur for gutter og jenter.
Mer rosa enn før
En av Norges mest erfarne barne- og ungdomsbibliotekarer, Eli Frisvold, gjenkjenner beskrivelsen av bokhyllen.
– Det er overraskende mye rosa og lyseblått nå. Mye mer enn det var da jeg begynte som barne- og ungdomsbibliotekar for 30 år siden, sier Frisvold.
Hun er ikke i tvil om at barnebokmarkedet er langt mer kjønnsdelt nå enn for noen år tilbake.
– Serier presenteres som for enten jenter eller gutter, adresserer spesifikt kjønn, sier hun, og uten å ha noen formening om hvorfor. Men hun mener det er veldig viktig å finne ut av nettopp det.
Unntak finnes
Frivold presiserer dessuten at det også finnes hederlige unntak.
– Som bøkene til Maria Parr. Det er noe av bibliotekarenes ansvar å formidle den litteraturen. Og vi er absolutt bevisst dette ansvaret og den problematikken, sier Frisvold.
Også stipendiat i barnelitteratur ved Universitetet i Oslo, Silje Hernæs Linhart, mener at det finnes mye godt der ute – bare at det må vises bedre frem.
– Frisvold har nok rett i at det er mye lyserosa og lyseblått. Men det finnes også et stort mangfold innen barne- og ungdomslitteraturen. Problemet er vel at man ikke møter det så lett om man ikke er over gjennomsnittet interessert, sier hun.
Må problematiseres
Men om jenter nå leser om prinsesser og strør alveglitter over hånd, og gutter ser på biler og leser om seg selv i hovedrollene – har det noe å si?
Forsker ved Høgskolen i Oslo, Nina Røssholt, mener at det kommer an på flere ting.
– Det avhenger av hva annet som skjer rundt barna. Dersom skoler, barnehager og foreldre hadde problematisert innholdet, hadde det vært bra. Men det gjør skoler og barnehager i alle fall ikke, og da er det problematisk, sier hun.
– Men uttrykket i seg selv trenger ikke å skape stereotypier. Barna reagerer også på kjønnsroller i bøkene selv, sier hun.
Forlagene: Rosa er greit
Norske forlagssjefer mener det er helt greit at noen bøker er litt mer rosa enn enkelte liker.
– Det finnes ikke bare «guttete» og «jentete» bøker. Men at også den litteraturen finnes, og at mange bruker den, er bra, sier forlagssjef i Cappelen Damms barne- og ungdomsavdeling, John Erik Riley.
Han mener at noen barn trekkes mot stereotypier og tradisjonelle kjønnsroller.
– Vi ønsker flere typer litteratur og litteratur som barn og ungdom identifiserer seg med. Det kan ofte innebære guttete og jentete bøker, sier han.
Litt for rosa
Riley mener forlagenes ansvar er å gi ut god litteratur.
– Det innebærer også å gi ut bøker som er litt for rosa for enkeltes smak. Det er feil å si at alle bøker skal være kjønnsløse. Det er viktig at kjønnsperspektivet også finnes, sier han.
Eva Thesen, forlagssjef i barne- og ungdomsavdelingen til Gyldendal Norsk Forlag, forteller at forlaget tenker kjønn når de tenker på utgivelser.
– Vi tenker jo i tråd med at gutter ofte leser fakta– og spenningsbøker, og jenter ofte leser prinsessebøker, sier hun.
Innpakning teller
Thesen mener at innpakning har mye å si.
– Når vi pakker bøker i blankt rosa, drømmer vi ikke om en eneste gutteleser, sier hun.
Jakten på kvinnelige helter er Gyldendals alibi for å forsøke å gjøre noe med tradisjonelle kjønnsroller i barnebøkene.
– Men da tror vi ikke at gutta leser om dem. Hos oss vil de finne spenningsbøker, som bøkene om rampete Robin, sier Thesen.