Bøker som leses på sengekanten skal ikke være propagandaskrifter, men en inngang til en drømmeverden hvor alt er formbart og fascinerende.
DET STARTET MED at jeg ville gjøre stas på barna mine og møtte opp i Lucia-feiringen ikledd mitt fineste slips. Etter to bursdagsfester i vår har vi fått barnebøker som dekker hele hbt-feltet (homo-, bi- og transseksuelle). Det var slik jeg, og barna mine naturligvis, ble innviet i denne litteraturen som de mer positivt innstilte kaller «normaliseringslitteratur». Trenden er økende i Sverige. Det finnes forlag som har spesialisert seg på barnebøker med et skeivt perspektiv. Men flere har nå som uttalt mål å påvirke barns bevissthet, øke deres toleranse, stimulere deres kreativitet og vise et mangfold av identiteter og måter å forstå og tolke kjønn på.
Denne kommentaren er skrevet av Sara Azmeh Rasmussen – Frilansskribent og foredragsholder og er sakset fra aftenposten.no
Nye fortellinger?
Prinsessen med langt utslått hår, i stor ballkjole, slåss med sverd og gifter seg med en jente med kongens velsignelse. Nytenkning? Jentas kule onkel Tommy reiser rundt i verden, bruker fargede skjorter med friske mønstre og rosa solbriller, smiler og tøyser. De andre tre onklene jobber på kontorer, er bleke, sure, har identiske grå klær, svarte slips og like kjedelige frisyrer. Toleranse? Gutten Kalle synes at han ser fantastisk ut i en rosa kjole. Han sover, våkner, bader og leker med kjolen på. Alle menn og gutter i landsbyen oppdager etter hvert at alt fra å spille fotball til å bake kaker kan gjøres bedre hvis man har kjole på. Boken avsluttes med å beskrive malerens kjole i alle regnbuefargene. Individualitet?
Regnbuebøkene har i svært liten grad funnet veien til det norske markedet. Her sørger samspillet mellom forfattere, forlag og konsumenter (les. voksne) for at bokhyllene i barnehage, skole, bokhandel og barnerommet fylles med kjønnsstereotype barnebøker. Rosa eller blått. Prinsesser eller biler. Romantikk og magi eller aktivitet og spenning.
Spørsmålet om det finnes kjønnsløse og verdinøytrale barnebøker er lett å besvare. Nei. Barnebøker har alltid hatt en didaktisk funksjon hvor voksne gjennom fortellinger har utøvd sosialisering og formidling av verdier, inklusive kjønnsmessige normer. Det er i og for seg ikke et problem. Derimot er det urovekkende når barnelitteraturen blir sterkt preget av ovenfra og ned-perspektivet og full av dogmatiske pekepinn. Våre to største forlag, Cappelen Damm og Gyldendal Norsk Forlag, som har betydelig påvirkningskraft på litteraturen som skrives og blir gjort tilgjengelig for leserne, velger å gjemme seg bak massekultur og etterspørsel. Det blir vel overflødig å minne forlagssjefene om at bøker i blankt rosa og blå innpakning sjelden kan formidle annet enn spissborgerlige forestillinger, fastlåste tanker og kategorier.
Rom for fantasi.
En forutsetning for god barnelitteratur er å ta barn alvorlig som kvalifiserte lesere. De trenger åpne, ikke lukkede tekster hvor alt er sagt, tolket og fargelagt. Barnebokforfattere som er allvitende bør etter min mening finne seg en annen syssel og overlate dette viktige feltet til dem som skaper både kontakt med, men også frigjørende avstand til virkeligheten og et særegent rom for kreativitet og identitetsbygging.
Bøker som leses på sengekanten skal ikke være propagandaskrifter, men en inngang til en drømmeverden hvor alt er formbart og fascinerende.