Ingen av de største prisene har gått til barnebokforfattere.
Sultprisen på 200 000 kroner som ble delt ut forrige mandag, gikk til den fortjente vinner Gaute Heivoll. Aschehoug-prisen deles ut i neste uke, mens Gyldendal-prisen, den største norske i sitt slag (hele 300 000 kroner) deles ut på våren for foregående år.
Det er mange eksempler på at de store litterære prisene er i stand til å løfte hele forfatterskap. Da Vigdis Hjorth fikk Gyldendal-prisen for 2010, var det med på å gi hele hennes litterære produksjon ekstra legitimitet.
Oversikten over prismottakere kan tyde på at dette ikke er priser myntet på barnelitterære forfatterskap, men utelukker statuttene en slik tildeling?
Om Sultprisen heter det at den skal gå til «et yngre, eminent forfatterskap». Ingen begrensning å spore. Statuttene for prisene tilknyttet forlagshuset Gyldendal presiserer faktisk at juryen også kan innstille barne- og ungdomslitterære forfattere.
Gyldendalprisen har blitt delt ut siden 1997. Å inkludere de mange foregående år som prisen ble delt ut under tittelen Gyldendals legat siden 1934 gjør ikke saken bedre. Sultprisen har blitt delt ut siden 1998. Det er en uavhengig jury, satt sammen av kritikere, litteraturprofessorer og en representant fra forlaget, som kommer med den bindende innstillingen til begge prisene. Ingen av disse prisene har noen gang gått til en barne- eller ungdomsbokforfatter.
Aschehoug-prisen er en ærespris på 100.000 kroner som har blitt utdelt siden 1973. Blant de 39 prismottakerne finner vi tre barnelitterære forfattere. Tor Åge Bringsværd fikk prisen i 1979, Tor Fretheim i 1996 og Gro Dahle i 1998. At disse også har skrevet bøker for voksne overser vi i denne sammenhengen for ikke å forringe statistikken ytterligere.
Vårt ønske er verken flere eller færre litterære priser. Det vi etterlyser er at de barne- og ungdomslitterære forfatterne blir naturlig inkludert i det litterære fellesskap, og dermed seriøst vurderes av juryene til de store forlagsprisene. Det er på tide.