Problemet med visjonen for bokloven er ikke hva den skal omfatte, men hva den ikke tar på alvor: forfatternes stilling i bokbransjen. Det skriver forfatter Morten Harry Olsen i en kronikk i Dagbladet.
Han skriver videre: «Jeg støtter fastpris på bøker. (…) Men man må ikke se bort fra at fastprisen bare er en fjerdedel av de virkemidlene som utgjør det ennå nokså velfungerende norske systemet. De andre er a) momsfritaket, b) innkjøpsordningene til bibliotekene, som også støtter produksjonsleddene (forfattere og redaksjonsdelen av forlag) og c) direkte støtte til forfatterne gjennom stipender og vederlagsordninger for offentlig bruk. Diskuterer man fastpris isolert, er ikke diskusjonen god.»
Olsen mener departementet i forslaget til boklov har veket unna for viktige og vanskelige spørsmål knyttet til bokbransjen.
«Et stort problem ved den er at den er basert på noe som likner en fiksjon: postulatet om at reell uenighet mellom forleggere og bokhandlere vil medføre reelle forhandlinger. Dette er ikke gitt så lenge de samme eierne sitter med størst tyngde og makt på begge sider av forhandlingsbordet. Og det gjør de. De «tre store» – Gyldendal, Aschehoug og Cappelen Damm – er de tre store både på forlegger- og bokhandlersiden. Bokhandlerforeningens anslag på 73 prosent av bokhandlermarkedet er nok nærmere virkeligheten enn departementets 39 prosent, og det er jo – bortsett fra akkurat fastprisspørsmålet – bokhandlermarkedet (ikke kiosker og kolonialer) bokloven er ment å regulere.
Det betyr at forlagskonsernene vil forhandle med seg selv. Det er ikke en akseptabel situasjon. Departementet har skygget unna spørsmålet om eierskapsbegrensninger på en lettvint måte – vertikale eierskapsbegrensninger, som for eksempel at forlag ikke skal eie bokhandlerkjeder. Det norske systemet ble opprettet i en tid da forlagene ikke eide bokhandlene; det vertikale eierskapet har svekket systemet. Mulighetene for å gjenopprette balansen er ikke utnyttet i boklovutkastet.
Verre er det at man har forspilt muligheten til å styrke forfatternes posisjon.»
Bokkjøperens stilling er ikke svekket de siste 25 åra. Men det er forfatterens, skriver han:
«Mye tyder på at medianinntekten – inntektene for flertallet av forfattere – har gått ned. Forfatterforeningen skal nå gjennomføre en undersøkelse av dette ut fra en slik bekymring.
Til dels skyldes dette forhold som ligger utenfor en boklovs mulige virkeområde, om den begrenses til å omfatte handelsvilkår. Men også innenfor virkeområdet er forfatternes posisjon svekket. Fastprisperioden er kortet ned, bøkene kommer på salg tidligere; brutto royalty blir lavere. Billigboksortimentet er blitt større, og billigbøkene kommer tidligere; royalty for disse er lavere, og inntektene har gått ned. Gjenkjøpsplikten i bokhandelen er fjernet og erstattet med skaffeplikt og abonnementsordninger; totalt sett har dette svekket forfatternes stilling og inntekter.»
For å kunne ivareta forfattarens interesser må en boklov gjenopprette styrke forfatternes stilling, ikke bare satse på status quo, konkluderer kronikkforfatteren:
«Gjenkjøpsplikten må gjeninnføres, abonnementsordningene må forordnes og innrettes på en slik måte at de opprettholder bredden i tilbudet til leseren samtidig som de styrker forfatternes posisjon. Fastprisperioden må tilbakeføres til den standard som var: utgivelsesåret pluss påfølgende år. Dette vil motvirke de klare tendensene til bestselgerfokus og stabelsalg som vi ser i bokhandelen nå.
Det viktigste er imidlertid å gjøre forfatterne til en fullverdig part i bransjen. Det har kommet fram mye kritikk mot at den klagenemnda som skal se til at en boklov blir fulgt, er foreslått sammensatt av forleggere, bokhandlere og en uavhengig juridisk part. Og det er uakseptabelt. Igjen setter man grisen til å vokte trauet. Forfatterne må også få plass både i en slik nemnd, og i de utvalgene som skal utforme abonnementsordninger i bokhandelen. For at en boklov skal bli god, og ikke bare akseptabel, må forfatternes posisjon styrkes, også i selve loven.»
Les hele kronikken i Dagbladet her:
En utvidet versjon av denne kronikken kan leses i neste nummer av tidsskriftet Bok og Bibliotek.