Seita Vuorela og Jani Ikonen (illustratør) vann den første Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris for boka Karikko. Prisen vart delt ut i Oslo onsdag av den svenske kulturminsteren Lena Adelsohn Liljeroth og den norske stortingsrepresentanten og visepresident Marit Nybakk (A).
Den nye prisen vart oppretta etter initiativ frå dei nordiske kulturministrene, som ønskte å gje barne- og ungdomslitteraturen i Norden eit løft. NBU har arbeidd for ein slik pris i mange år.
I alt 14 verk var nominert til prisen i år.
Barneromanen Karikko har eit landskap som består av ein forfallen campingplass og ein silo, og boka tar opp dei tragiske hendingane som har skjedd der. I sentrum for hendingane står ein familie, eit brødrepar, fjorten år gamle Mitja og den nokon år eldre Waldemar, blodsbanda deira, men samtidig også sorg, oppgittheit og skuld. Mitja blir kjent med nokon gutar som heng ved campingplassen. Dei er utstøytte menneske som på ein merkeleg måte ser ut til å vera fanga i garnet til Jenta, ho som bor på Hotell Horisont.
Slik presenterte vurderingskomiteen boka da den vart nominert:
Seita Vuorelas roman Karikko (Blindskär) er seg selv nok på en god måte, og den er seg sin egen tiltrekningskraft bevisst. Den henvender seg til alle dem som ikke ønsker seg en ferdigtygd leseopplevelse. I Finland har boka helt berettiget blitt utstyrt med en baksidetekst der den klassifiseres som et verk for unge og voksne. Vuorela selv holder imidlertid fast på betegnelsen barneroman når det gjelder hennes siste romaner. Hun mener at den moderne ungdomsromanen manipulerer de unge ved at den allerede i forkant mener å kjenne til unge menneskers behov og drømmer!
Vuorela utnytter den internasjonale fantasyboomen for sine egne kunstnerisk ambisjoner på en måte som fornyer hele sjangeren. Stilmessig henter hun stoff fra den magiske realismen og den akkurat nå så populære dystopien, men Karikko inneholder også den klassiske ungdomsromanens grunnleggende intrige: et ungt menneskes frigjøring og oppdagelsen av ens egen vei i livet.
Vuorela bygger opp intrigen bit for bit, ved hjelp av tilbakeblikk, hentydninger og løse deler, som en mosaikk. Fortellerteknikken både utfordrer og belønner leseren.
Karikko uttrykker refleksjoner rundt individ og samfunn lik dem vi finner i William Goldings Fluenes herre, Alexander Mellis Barneregjeringen og Suzanne Collins’ The Hunger Games.
Med tanke på intrigen er portretteringen av voksne og da spesielt barnas foreldre velbegrunnet. De framstilles som nærmest gjennomsiktige og viljeløse skikkelser, de besitter ikke lenger noen virkelig autoritet og mangler berøringspunkter med barna sine.
Vuorela benytter også gamle myter, for eksempel den greske sagnskatten og finsk folketro i Dødsjomfruens skikkelse, dessuten klassiske eventyr, spesielt H.C. Andersens «De ville svanene».
Jani Ikonens omslagsbilde er fengslende. Inni romanen finnes også Ikonens svart-hvite, fotoaktige tegninger som kan tolkes som avbildede sjelelandskap.
Seita Vuorela (tidligere Parkkola, f. 1971) er bosatt i Helsingfors og arbeider som forfatter og fotograf. Hun underviser også i kreativ skriving.
Hennes ungdomsromaner er oversatt til en rekke språk, bl.a. svensk, engelsk, fransk, italiensk og tysk.