– Å skrive for barn og unge var ikke noe jeg valgte. Det var min utmerkede redaktør, Nicolai Houm, som foreslo at jeg skulle skrive en leseløve som hadde noe med skating (rullebrett) å gjøre, så da gjorde jeg det. Han visste at jeg tilfeldigvis har brukt store deler av mitt liv på rullebrett og skriving, så det lå på en måte i luften. Jeg skriver ting for voksne også, har vel prøvd meg i de fleste genre, med ekstremt vekslende hell.
Det svarer Arild Rossebø på spørsmålet om hvorfor han skriver for barn og unge. Rossebø var en av seks forfattere som ble votert inn som nye medlemmer i NBU like før jul.
Han har publisert to bøker for barn, leseløvene “David skater” og “Knekt brett” på Cappelen Damm. Begge handler om David og kompisen hans, Kristian, som skater.
– Naturligvis har jeg skuffer og datamaskiner fulle av gammelt skrot. Noe ligger og godgjør seg, andre ting skal forbli der.
– Kvifor ville du bli forfattar?
– Jeg ville egentlig bli psykolog, men er i grunn glad for at jeg ikke ble det. Tanken på å høre på folks nevroser hele dagen, er ikke så appellerende. Kan ikke si jeg planla å bli forfatter, men likte å skrive og lese, så da ble det slik etter hvert. Men jeg skulle gjerne hatt lønnsnivået til en psykolog. Kanskje dette er en gigantisk tabbe?
– Er det noko sak du er spesielt opptatt av som forfattar?
Mennesker, hvis det er en sak. Og rullebrett. De store, viktige sakene i livet. Hvis jeg skal være litt alvorlig, så er det ting i det jeg skriver som tyder på at jeg er opptatt av noe så klassisk som etikk. Jeg beklager dette på det sterkeste og lover å prøve å forbedre meg.
– Kva likar du best å gjera når du ikkje skriv?
– Skate, spille biljard og sjakk, lese, drikke vin, skusle bort tid på internettet, gå tur i skogen og så gjør jeg yoga alene, men ikke si det til noen. Jeg klimprer også på en gitar og synger noen Townes Van Zandt svisker innimellom skrivingen.
– Kva forventningar har du til NBU?
– Jeg håper på litt hjelp til ting som et sted å skrive, kanskje et stipend hvis det finnes og hyggelig samvær med kolleger. Har hørt rykter om at ”barnebokforfatterne har de beste festene”. Dette vil jeg gjerne få bekreftet.
(Foto: Elin Hansson)