Dystre dystopier – en skildring av virkeligheten? Det spørsmålet stiller redaktør Nina Aalstad i en grundig artikkel på Barnebokkritikk.no. «Hva er det som gjør dystopisjangeren så populær? Dystopiske romaner oppfordrer ofte leserne til å tenke selv, stå for det man tror på og kjempe for individets krav på rettferdighet. Samtidig er det romaner med svært dystre forutsetninger som gir en sterk følelse av håpløshet. Hva gjør det med unge lesere i dag at så mange av bøkene de leser er sterkt preget av frarøvelse av trygghet?»
Aalstad viser til at det de siste årene har blitt utgitt stadig flere dystopiske romaner.
«Nesten 20% av ungdomsromanene som blir gitt ut på norsk våren 2014 er dystopier, og nærmere en tredjedel av alle romanene kan klassifiseres som science fiction. På samme måte som bøkene om Harry Potter banet vei for fantasy og Twilight-serien for urban fantasy, har Dødslekene av Suzanne Collins banet vei for dystopiene. Bølgen har vært på vei en stund, og nå er den over oss med full kraft, i noen tilfeller bokstavelig som den totale oversvømmelsen i Kloden under vann av Ida-Marie Rendtorrf.
Dødslekene var den enkelttittelen som på mange måter banet vei for dystopisjangeren i ungdomslitteraturen. Den første boka i denne serien er virkelig dødsspennende, og jeg har hørt mange unge lesere si at det var den første boka de gadd å lese ferdig. Selv lå jeg våken to hele netter på rad for å lese hvordan det gikk med Katniss i “lekene” som arrangeres årlig i Panem. Lekene der vinneren er den som overlever til slutt.
Når jeg spør barn og ungdom hva som er viktig for at en bok skal være god, svarer de ofte spenning. Spenning er et felles sjangertrekk for de aller fleste dystopier. Dystopier beskriver et “oppdiktet, fremtidig skrekksamfunn, skildring av et samfunn hvor dårlige krefter har fått overtaket, f.eks. i form av diktatur, kriminalitet eller miljøsammenbrudd.”(2) Det som går igjen er individets eller en liten gruppes opprør mot, eller oppgjør med det store samfunnet. Dette er noe mange ungdommer kan identifisere seg med, de er i en fase i livet der mye handler om å finne sin egen rolle, ikke minst i forhold til etablerte autoriteter som skole, foreldre og andre voksne.
Det er ikke bare i litteraturen at dystopibølgen gjør seg gjeldende. Mange av bøkene blir filmatisert, og flere andre tv-serier og filmer er satt til et dystopisk framtidsscenario. Eksempler på filmatiseringer fra 2013 og 2014 er Hunger Games, Divergent, Maze Runner, The Giver, Enders Game og Delirium.(3)
Dystopier kan grovt sett deles inn i to hovedkategorier: Den ene er preget av plutselige naturkatastrofer eller sykdom som gjør at (nesten) alle bortsett fra helten dør, den andre beskriver et strengt, framtidig samfunn som man enten må bryte ut av eller bryte ned.»
Artikkelforfatteren tar for seg de to kategoriene og viser til en rekke eksempler fra norsk og utenlandsk litteratur.
Les hele artikkelen på barnebokkritikk.no